Har vokst opp med mor med alkoholisme

Hei

Du har hatt en trøblete oppvekst og det er helt naturlig at du sitter igjen med vonde følelser. Jeg tenker at du kan tenke at disse følelsene er vanlige å ha. Kanskje har du ikke fått den omsorgen du har hatt behov for. Det er jo fint at du ser at ting som har skjedd har påvirket deg.

Samtidig skal du nå leve livet ditt, det er jo fint om du da også kan legge ting litt vekk i perioder.

Et tips er å tenke seg at alle opplevelsene kan ligge i en boks, og at du kan ta dem opp når du ønsker. Da kan du fortsette å bearbeide ting som har skjedd. Men du kan ha litt kontroll på når du tenker på hvordan ting har vært.

Du kan også undersøke om du kan snakke med andre om det som har skjedd. Det finnes et tilbud hos Barn av rusmisbrukere. Noen som har hatt vonde opplevelser i barndommen går også til psykolog. Det kan være lurt å jobbe litt grundig med opplevelser man har hatt. Hvis du ønsker det så er fastlegen en som kan hjelpe deg videre og henvise til psykolog. Hvis det ikke er aktuelt med henvisning så pleier fastlegen å ha en oversikt over hvilke psykologer du selv kan kontakte. Blå kors kompasset tilbyr også råd, veiledning og terapi.

Det er naturlig at du har litt blanda følelser for moren din. Og hun har sikkert også mange tanker og følelser rundt hvordan ting har blitt. Kanskje alkoholen rett og slett har ødelagt for dere begge to. Rusproblemer er et stort samfunnsproblem. Og vi vet det er mange barn som opplever å ha foreldre med rusproblemer. Det er klart det gjør noe med tryggheten hjemme når en voksen har rusproblemer.

Jeg tenker at du kan tenke på at dine vonde følelser er naturlig reaksjon. Men du kan jo se om noe kan bli bedre. Da kan det være lettere også å ha et forhold til moren din nå som voksen.

Du kan undersøke om moren din og du kan ha noe fin kontakt. Er det noe dere begge liker å gjøre? Det kan være bedre å få til noe lite sammen, enn å forsøke å få til store ting. Det er naturlig at du er såret fortsatt. Og du kan jo bli såret igjen også. Så om dere kan ha kontakt, men at du samtidig beskytter deg selv litt. Det kan for eksempel være å ikke forvente for mye. Men samtidig forsøke å få til et samarbeid som fungerer for begge.

Det er de voksne i en familie som har ansvar for å passe på at søsken får best mulig samarbeid. Det er da viktig å gi god omsorg til alle barna i en familie og ikke forskjellsbehandle. Du skriver at det har vært urettferdighet mellom deg og tvillingsøsteren din. Jeg håper du husker på at det ikke er dere barnas feil at det ble sånn. Når ting er vanskelig i en familie så blir også ofte forholdet til søsken vanskelig. Du kan jo undersøke om søsteren din og du kan få til et godt samarbeid på tross av hvordan det har vært.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no