Hva skal jeg gjøre om foreldre ikke skjønner mine ønsker som trans?

Hei!

Det du beskriver er veldig vanlig å kjenne på, om man er trans eller bare utforsker kjønnsidentiteten sin.

Mange foreldre skjønner seg ikke på hva barna deres kan ha av ønsker som trans, fordi de ikke har opplevd dette selv. Da er det lurt å være tålmodig med dem, og å tåle at de ikke reagerer helt som man skulle ønsket, om man tar mot til seg og forteller.

Så, hva kan du gjøre?

Det beste du kan gjøre, tror jeg, er å snakke med foreldrene dine en dag ting er rolig hjemme, og dere har det fint sammen. Si til dem at du vil ta opp en ting som er litt vanskelig, og at du håper de kan høre på deg. Hvis det er en av foreldrene dine du har et litt nærere forhold til akkurat nå, så snakk gjerne med den alene først.

Så forklarer du hvordan det er for deg akkurat nå når det kommer til det å være trans, så konkret som mulig, så de slipper å lure på hva du egentlig mener. Du trenger ikke gjøre noe stort ut av det. Å fokusere på håret og hvordan det definerer deg, er en fin start. Du kan f.eks si:

“Jeg føler meg mer komfortabel, og mer som meg selv, når jeg ser sånn her ut på håret.”

eller:

“Inni meg føler jeg meg mer som (….) og når jeg får ha håret på denne måten så stemmer det mest med hvordan jeg føler meg inni meg. Det er viktig for meg at dere lar meg ha håret som dette.”

Les også i denne fine teksten, den har helt konkrete tips til hvordan man kan ta praten med foreldre om det å være skeiv/trans.

Videre, så kan du jo prøve deg litt med små forandringer, hvis det føles vanskelig å få forståelse fra foreldrene dine. Du kan lage andre frisyrer uten å klippe alt med en gang. Du kan variere med klær eller farger du føler deg mer som deg selv i. Du kan bruke caps, andre hodeplagg eller ta håret opp og ned på ulike måter.

Har du ulike navn du har tenkt på så går det an å teste litt ut med venner eller andre du stoler på, først. Og så snakke mer med foreldrene dine om den delen, etter det.

Jeg legger ved mange gode tekster under svaret her, som har flere tips til deg som jeg tror du kan ha nytte av. Og husk at det er helt lov å være usikker også. Man trenger ikke ha alle svarene med en gang når man er 13 år, men det er veldig bra at du tar på alvor det du kjenner på inni deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no