Jeg får ikke en ny sjanse hos kjæresten min

Annet, 19

Jeg har vært sammen med kjæresten totalt sett i nesten 5 år. I fjor gjorde jeg dumme ting, mens vi hadde en pause. Jeg kyssa andre jenter og valgte å holde det hemmelig før hun fant ut av det. Konsekvensen av dette er at jeg ikke får dra ut lenger med venner. Jeg er en person som lyver om småting og merker at det biter meg bak. Det er også en grunn til at hun ikke har tillit til meg. Men nå har det gått over 1 år, og jeg får fortsatt ikke være sosial. Ikke engang selvom det ikke er alkohol involvert. Jeg får i teorien lov, men jeg har problemer hjemme som gjør at jeg ikke har annet sted å være enn hos kjæresten. Hun sier jeg kan dra, men da får jeg ikke sove over hos hun. Hun sier også at det ikke er noe synd i meg, og at jeg ikke MÅ dra. Jeg på den andre siden begynner å bli lei, jeg skjønner konsekvensene og har ikke gjort noe det siste året. Men jeg får ikke noe ny sjanse. Har prøvd flere ganger og snakke om det, men hun endrer ikke mening. Hun vil heller ikke i parterapi..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Dette forstår jeg er vanskelig for deg. Du er veldig glad i kjæresten din og ønsker å være i den relasjonen, samtidig som du merker at du begynner å bli lei av å ikke kunne dra ut med venner. Det er forståelig.

En kjæresterelasjon bør være basert på tillit og ikke kontroll. Ingen av dere vil bli lykkelige i et slikt forhold. Kanskje dere begge kan jobbe litt med dere selv, du, når det gjelder å lyve om småting, og henne, når det gjelder tillit.

Det at din kjæreste har valgt å ikke ha tillit til deg (ja, for etter ett år, så er det et valg), så påvirkes nesten alle deler av forholdet negativt;

Det oppstår konstant usikkerhet og uro, behov for kontroll og overvåking, kommunikasjon blir preget av anklager og forsvar, uskyldige hendelser blir tolket som truende, fravær av trygghet og nærhet, og forholdet vil svekkes over tid.

Jeg får inntrykk av at hun beholder deg som et gissel, fordi hun vet at du ikke kan dra hjem p.g.a. problemer hjemme. Dermed kan hun nesten kreve hva hun vil, fordi du er avhengig av å bo hos henne.

Selv om hun ikke vil i parterapi (da vil jo hennes gisselsituasjon og kontrollbehov avsløres), så kan kanskje du snakke med noen om det å være i en sånn relasjon som er basert på mistillit. Hva det gjør med deg. Det er viktig at du tar dine behov og dine følelser på alvor.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.6.2025