Savner han. Men han er 2 år eldre og synes ikke vi kan bli sammen

Hei jeg var på leir i sommer og en som var to år eldre spurte om snappen og jeg sa ja. Vi snappa i over 2 uke så sa han at det ikke gikk mer siden vennnene hans synes at det var rart og kan vi ikke kunne blitt sammen. Og jeg har fått noen snapper av han litt av og til. Og blir eg jo veldig glad. Og jeg savner da vi snappet masse hverdag om alt mulig rart han begynte å bli en trygghet i hverdagen min( jeg har ikke så veldig mange venner eg er trygge og stoler på) selv om vi ikke møttes på fritiden etter leiren snakket vi masse på leir og jeg fikk klem av han og sånn. Og jeg har veldig lyst å skrive noge til han at jeg savner han elle noge. For jeg er redd for å gjøre noe dumt å angre på det etterpå. Håper bare at hver gang eg skjeller mobilen at jeg har fått en snap eller bare noge. Vi at vi skal finne på noge men han bor også litt langt vekke så vi går ikke på sammen skole. Hva skal eg gjøre i denne situasjonen. Hilsen en rar desperat jente som trenger hjem med kjærligheten. Svart fort