Hvordan kan jeg hjelpe vennen min med å sette grenser for seg selv?

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du tenker at dette ikke er greit for vennen din og vil at det skal slutte. Uansett alder så er det så viktig at man gir samtykke til hva andre kan gjøre med deg. Problemet er at jo yngre man er så er det vanskelig å sette grenser, så det er fint at du vil hjelpe.

Det dere kan snakke om er hva som kan være viktig å tenke over før man kommer i en situasjon der man utsettes for noe som ikke kjennes greit ut. Hvis noen prøver å ta på deg på steder der du ikke vil, så kan det være fint å øve på å dytte vekk hånden eller vri seg unna den som prøver seg. Andre ganger kan det være enklere å si nei med ord for å markere hva som ikke er greit. Mange tar det som en selvfølge at de kan gjøre ting mot andre uten at det skal bli protester av det. Det er aldri den andre som skal ta dette som en selvfølge, så derfor er det så viktig at man markerer med enten kroppsspråk eller muntlig hva som ikke er greit. Først da kan det hende at den andre innser at dette var å gå over en grense til en annen person.

Hvis ikke den andre gir seg så kan det også øves på hvordan man kan forlate en situasjon. Det å ha grunner der hun kan si at hun må gå, uten å være redd for at den andre skal bli irritert eller sint. Alt dette for å beskytte seg selv fra handlinger som ikke føles greit. Det er så fint at hun har en venn som deg som bryr seg om henne. Det er vondt å vite at hun er med på noe som ikke oppleves rett for henne og mange trenger noen som er trygg å snakke med om grenser. Jo mer dere kan snakke og øve på dette, jo mer bevisst vil hun kanskje bli på hva som kjennes greit ut eller ikke.

Som du ser så kan mye øves og snakkes om, men samtidig så er det så mange ulike situasjoner som kan skje, uten at man rekker å tenke seg om før det har skjedd. Dette er også noe man kan snakke litt om, det at mange opplever ting de angrer på i ettertid. I stedet for å skamme seg over hva som har skjedd, så kan man øve seg på å lære av sine opplevelser. Slik kan du hjelpe henne med å forebygge at dette skjer igjen.

Husk også at du er en god venn, men ikke hennes terapeut. Det vil si at du må ikke ta alt ansvaret på deg selv, slik at du føler skyld hvis noe skjer. Du er en god venn som hjelper så godt du kan, men hun kan også søke hjelp hos helsesykepleier eller andre voksne som kan litt om det å sette egne grenser og de utfordringer det kan gi.

Det er synd at hun ikke får støtte fra sin kjæreste. Du skriver ikke hvor gammel han er, men gutten som har tatt på henne er 14 år. Selv om han skal respektere hennes grenser og ikke utnytte henne, så kan han ikke dømmes for noe han evt. gjør da han er under den kriminelle lavalderen som er 15 år. Etter han har blitt 15 år, så kan han stilles mer ansvarlig for sine handlinger.

Tenker at hun er glad for at du er hennes venn. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.