Venninne tok selvmord, er reaksjonene mine normale?

Hei du

Så vondt å høre at det endte slik. Du kunne ikke gjort noe mer enn å være en venn - husk det. Vi kan ikke styre andres handlinger og det er veldig vondt å stå på sidelinjen og se at noen lider uten at man «når inn».

Det er helt normalt å ikke begynne å gråte. Vi reagerer veldig forskjellig på sorg (og sjokk). Det som har skjedd vil du helt naturlig trenge tid på å fordøye og for noen kan både sorgen (og andre følelser) komme stykkevis. Noen dager eller øyeblikk er vi tett på sorgen og andre ganger er vi ikke «der». Det er vanlig å si at sorg går i bølger nettopp pga dette.

Når noe så brutalt som et selvmord skjer så vil det gjerne være vanskelig å forstå at det har skjedd. Da vil gjerne kroppen ha «forsvaret» sitt på for å hjelpe den som har mottatt budskapet (i dette tilfellet deg). Forsvaret til kroppen gjør at man kan f.eks føle seg litt nummen, distansert, «lett»/avkoblet i kroppen. Da får man gjerne ikke så lett tak i andre følelser som tristhet/gråt. Dette er ikke farlig eller dumt - det er en naturlig reaksjon.

Du forteller om mareritt som sier noe om at kroppen og hjernen jobber med å fordøye inntrykkene. Vi kan gjerne oppleve å sove dårlig, være aktivert/i beredskap på natt, få maretitt o.l når vi har fått et så vanskelig budskap. Som regel vil denne akutte fasen der man er mest plaget med inntrykk både dag og natt gå gradvis over. Det er lurt om du snakker med noen (helsesykepleier, fastlege) dersom det varer over tid.

Trenger du noen å snakke med uavhengig av marerittene kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller snakke med foreldre eller andre voksne du har en god relasjon til.

Jeg ønsker det alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen