Lillebroren min er "trøblete" og foreldrene mine ber meg ringe barnevern
Jente, 19
Jeg står midt i en evigvarende familie konflikt. Lillebroren min har lenge vært litt "trøblete", men han er i den alderen hvor det er naturlig. Likevel virker det som at mine foreldre ikke forstår det og kobler det opp i mot at han "alltid er slik". I tillegg til dette liker de å blande meg inn i sakene deres. I går ble det stygt. Lillebroren min hadde nektet å legge seg og ødela gjenstander hjemme. Dette førte til en vanskelig samtale. Han utrykte at han ikke ønsket å være hjemme lengre og foreldrene våre dro meg inn i samtalen og ba meg ringe barnevernet eller politiet. De sa: "hvis han ikke ønsker å bo her, ønsker ikke vi det heller." Hva burde jeg gjøre? Samtaler med de virker hjelpesløst, samtidig som jeg vurderer å ta flere prater med de og snakke anonymt med barnevern. Jeg ønsker ikke at lillebroren min skal flytte hjemmefra, men vet at det egentlig ikke er "grunn" til det. Har du noen råd til meg? Takk på forhånd.
Svar
Hei
Jeg tenker at foreldrene dine setter deg i en veldig vanskelig situasjon når de drar deg inn i konfliktene sine med lillebroren din. Det er de som er de voksne og som har ansvar for å finne løsninger. At de ber deg ringe barnevern eller politi, kan tyde på at de selv føler at de ikke håndterer situasjonen og ikke vet hva de skal gjøre videre.
Man kan ikke bare ringe barnevernstjenesten og be om at et barn flytter hjemmefra. Barnevernet vil alltid først undersøke om noe kan bli bedre hjemme. De jobber mye med veiledning av foreldre, nettopp fordi mange foreldre strever i perioder. Det handler altså ikke først og fremst om å flytte et barn, men om å få hjelp.
Jeg tenker likevel at det høres riktig ut å ta kontakt med barnevernet for å si at situasjonen er vanskelig. Du kan gjerne gjøre det selv, det er rett og slett bare å ringe. Da kan du jo drøfte først anonymt, som du vurderer. Da kan du fortelle hvordan broren din har det, og hvordan det er hjemme.
Hva trenger lillebroren din nå?
Uansett hvor sinte eller utagerende barn kan være, så trenger de trygge voksne som tåler dem også når det er vanskelig. Når foreldrene dine møter ham med samme sterke reaksjoner eller sier at han kan flytte, kan det oppleves som en avvisning for ham. Jeg tror ikke det vil gjøre situasjonen bedre for broren din.
Det høres ut som om broren din kanskje trenger å kjenne at han er ønsket og elsket, også når han mister kontrollen. Det beste for barn og ungdom i vanskelige perioder er voksne som klarer å stå stødig og signalisere at de blir værende.
Det følger mange krevende oppgaver med det å være forelder. Barn er forskjellige. Noen barn klarer seg lett, mens andre trenger mer tålmodighet, tilpasset omsorg og støtte i perioder. Når lillebror er sint eller opprørt, er det ofte best at de voksne ikke går i samme tone, men forsøker å roe situasjonen.
Det er forståelig at dette sliter på deg. Du har ikke ansvar for å løse dette, foreldrene deres har ansvar for å lete etter løsninger. Fortell gjerne foreldrene dine at de bør søke hjelp. De kan også få hjelp ved familievernkontoret der dere bor.
Du kan også vare på deg selv oppi dette. Det er lov å sette grenser for hvor mye du blir dratt inn i dette. Du kan si at de må søke hjelp, og at du ikke er rett person. Du er jo både en søster og også selv barnet deres.
Du kan også alltid ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.
Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.
Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no
Besvart: 14.4.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål