Hvordan kan jeg fortelle han jeg er forelska i at jeg er det?

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du lurer på dette!

Det å være forelska er veldig spennende og slitsomt, skummelt og fint. Det kan rett og slett kjennes utrolig overveldende ut!

Midt i det kan det fort bli sånn at vi både vil snakke med og treffe den vi er forelska i, og nesten ikke klarer eller orker det. Det å snakke om følelsene våre med den det gjelder kjennes i alle fall vanskelig ut.

Men så kan det likevel være så fint og viktig å få sagt det. Det virker som det er det du kjenner på, at dette er noe du virkelig har lyst til å si.

Det er da ingen fasit på hvordan du kan eller skal eller burde gjøre det. Du har kanskje en ekstra utfordring med sosial angst, men dette er kjempeskummelt for de fleste. Det krever mot å være ærlig med andre, spesielt om sterke følelser.

Men når jeg leser det du skriver, og måten du skriver det på, så kjennes det ut som du absolutt har det som skal til.

Det fine med forelskelse er at det gjør oss modige. Følelsen er kanskje overveldende, men noen ganger hjelper det å dytte oss lenger enn det vi trodde var mulig.

Det du kan gjøre er for eksempel å øve på å si det du skal si. Du kan også si litt, og se hvordan det blir tatt i mot. For eksempel si at du liker han, og se hvordan han tar det.

Hvis du ikke har snakket med han i det hele tatt, eller veldig lite, så kan det være fint å starte med det. Se på det som en øvelse for å snakke med noen. Spør om noe du lurer på, eller fortell noe du vil at han skal vite.

Hvis du har dårligere tid, og du kjenner at dette er noe du må få frem bare for å få sagt det, så kan det være nyttig å skrive det i stede for å si det for eksempel.

Tror du det kunne være mulig å skrive et brev eller en lapp til han for eksempel? Eller skrive meldinger med han? Kanskje dere kan starte med å utveksle nummer og bli kjent på den måten?

Noen ganger er det lettere å skrive noe enn å si det. Det kan kjennes fysisk umulig ut å si ordene, det snører seg i halsen og blir vanskelig. Da kan det å skrive og la noen lese være en bedre løsning.

Rett og slett skrive et kjærlighetsbrev.

Det kan også være nyttig å snakke med behandlerne dine der du er om dette. Kanskje dere kan øve på dette som en del av behandlingen?

Det er vel nettopp for øyeblikk som dette at vi trenger å takle sosiale situasjoner og andre mennesker. Det er veldig skummelt, men kan bety så mye og føre med seg mye godt.

Enten han er forelska i deg tilbake eller ikke, så er det å være ærlig og åpen om følelsene dine noe som er modig og vakkert.

Om du får det til så håper jeg han tar det i mot på en god måte. Det er ingen garantier for at han føler det samme som deg, men jeg håper han i så fall setter pris på det du sier eller skriver.

Og om han ikke svarer bra, så er ikke det din skyld. Du fortjener at følelsene dine blir tatt i mot og anerkjent, uansett.

Et siste tips er å snakke med venner og familie om det du føler, noen du stoler på og kjenner deg trygg med. Da er det alltid lettere å takle store følelser, enten de er gode eller dårlige.

Så ønsker jeg deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no