Tror jeg bare er sjenert, men er usikker på om det kan være sosial angst?

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når du har ting du lurer på.

Sjenerthet kan føles ubehagelig, men hindrer sjelden dagliglivet. Sosial angst oppleves derimot som en intens, lammende frykt for å bli vurdert negativt, noe som ofte fører til unngåelse av sosiale situasjoner og redusert livskvalitet. Sjenerte kan "tø opp" etter hvert, mens de med sosial angst lider gjennom situasjoner med sterkt ubehag.

Det er nok mange som kan kjenne på en del ubehag i sosiale situasjoner. Det kan være krevende og tappe mye for energi og krefter. For noen blir det såpass mye og funksjonsnedsettende at det er snakk om sosial angst. Mennesker med sosial angst blir nervøse i sosiale situasjoner. De har en frykt for at de skal gjøre noe som er dumt eller flaut, eller gjøre et dårlig inntrykk. Mennesker med sosial angst har ofte en grunnleggende frykt for at andre skal se at de er redde ved at de rødmer, skjelver eller svetter. For noen er det bare enkelte situasjoner som skaper sosial angst som feks. presentasjoner, mens for andre er det nærmest alle sosiale situasjoner.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? I så fall kan det tyde mer på angst enn kun sjenerthet.

For å få det bedre kan det være lurt å øve på tre ting

1) Gjøre det du vanligvis unngår

2) Gjøre det uten sikkerhetsatferd

3) Øve seg på det vi kaller "aksept inn, fokus ut".

For beskrive litt nærmere så handler det altså om å gjøre aktiviteter som man gruer seg for selv om det innebærer sosial kontakt. Dersom man unngår mye så bli engstelsen og nervøsiteten opprettholdt og gjerne forsterket.

Det som vi kaller "sikkerhetsatferd" er alt man gjør for å prøve å dempe engstelsen, altså ulike "triks" man gjør for å prøve å dempe angst samtidig som man gjennomfører noe sosialt. Det kan være f.eks det å ikke si noe i en sosial sammenheng, alltid sette seg nærmest døren sånn at man kan "flykte", ha på høyhalset genser for å ikke vise at man rødmer på halsen, ikke møte blikket til andre, kun handle på butikk rett før det stenger fordi det er færre folk der da osv. Altså alt man gjør for å prøve å komme seg gjennom det sosiale gjennom å prøve å passe på at man ikke skal få angst eller bli sett. Ved å holde på sånn signaliserer man til hjernen at den sosiale angsten er viktig å ta på alvor og da vil hjernen bli med på dette og sende ut mer angst. Så ved å ta vekk sikkerhetsstrategier øver man seg på å sende nytt signal til hjernen: "Det er ikke farlig å være sosial".

Det som kalles "aksept inn, fokus ut" handler om å akseptere at man blir engstelig i sosiale situasjoner og ikke prøve å ta vekk symptomer som kommer som følge av dette. Aksepter at hjertet slår fortere, man rødmer, man blir svett i hendene, man kan skjelve på stemmen o.l. Så øver man seg på å bare la det være der uten å prøve å presse det bort. Samtidig kan man øve seg på å ha fokuset sitt utover på det som skjer rundt seg (heller enn inni seg). Dette innebærer å øve seg på å følge med på hva som skjer i rommet, hva sier de andre, hva er de opptatt av, hvordan ser rommet ut, hva er temaet læreren snakker om, hvilke lyder er det her osv.

Du kan se på dette selvhjelpsprogrammet for å lære mer om nervøsitet og engstelse i sosiale situasjoner og hvordan man jobber med det.

Hvis dette påvirker og plager deg i hverdagen er det viktig at du får snakket med noen som kan hjelpe deg litt på veien. Jeg ser at du synes det er vanskelig å skulle ta kontakt med helsesykepleier. Kanskje det hjelper å skrive ned noe som du kan ta med deg til timen? Du finner telefonnummeret til helsesykepleier inne på skolen din sin hjemmeside. Send hennes en sms og spør om et møte.

Foreldre er ofte gode støttespillere. Snakk med de. Kanskje de kjenner seg igjen i dette selv og har gode råd å gi.

Jeg legger ved to artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog