Har så lenge jeg kan huske vært redd for å få kreft!

Hei,

Det må være veldig slitsomt for deg å bruke så mye energi og krefter på å bekymre deg for sykdom og døden.

Tankene våre bestemmer hvordan vi føler oss. For at du skal bli bedre må du først og fremst huske på at tanker ikke er farlige og representerer ikke en sannhet. Du har ikke kontroll over at tankene kommer, men du har kontroll over om du ønsker å gå inn i disse tankene eller ikke. Du kan tenke på en telefon som ringer. Du kan ikke bestemme at den ikke skal ringe, men du kan selvbestemme om du skal svare. Ringingen vil oppleves forstyrrende og ubehagelig i begynnelsen, men mindre forstyrrende og ubehagelig etterhvert. Til slutt vil den stoppe å ringe. Med dette mener jeg at når tankene om at du kan være syk kommer så forsøk å aksepter at de kommer, men gjør et aktiv valg på å ikke gå inn i de. La de komme, men bare suse forbi igjen.

Det kan også være nyttig å forsøke å rette fokuset utover og ikke så mye innover mot kropp, helse og sykdom. Mennesker med som er redde for å bli eller være syke har ofte et veldig innoverrettet fokus som gjør at man merker de minste tegn til at kroppen oppfører seg litt annerledes enn den pleier. Slik oppførsel tolkes alltid som at noe er galt og at man er syk, som skaper ytterligere stress. For noen så kan pusteøvelser og avspenningsøvelser være hjelpsomt for å skifte fokus. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.

Det du opplevde for to netter siden ligner veldig på anfall som kommer i forbindelse med stress og engstelse. Det kan være veldig ubehagelig, men ikke farlig.

Noen tips når du opplever slike anfall:

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

Alle kan nok til tider kjenne på en frykt for å bli syk, men det å bruke så mye tid og krefter på dette som du gjør nå er helt bortkastet.

Jeg vil anbefale deg at du får litt hjelp for disse tankene og råder deg til å snakke med foreldrene dine om dette. Det er viktig at de vet hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg og støtte deg på den måten du trenger. Videre vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Under finner du en funksjon som gjør at enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg legger også en artikkel som jeg anbefaler deg å se på.

Med vennlig hilsen psykolog