Hvordan man kan takle langdistanse-forhold?

Hei,

Langdistanse er skikkelig tøft, spesielt når man er så glad i hverandre og savnet blir så sterkt. Det er helt normalt å kjenne på sorg og tomhet etter å ha vært sammen. Det at du reagerer med gråt og sterke følelser er ikke så rart, men jeg forstår det kan føles slitsomt når savnet tar så stor plass at det påvirker skole, jobb og fritid.

Her er det noen ting som kanskje kan hjelpe:

• Husk at det faktisk finnes fordeler med avstandsforhold – følelsen av å virkelig savne noen kan være viktig å kjenne på, samtidig som det å se hverandre igjen blir ekstra spesiell hver gang.
• Snakk åpent med kjæresten din om hvordan du har det. Det er viktig å være ærlig og ikke stå i smerten alene. Ofte hjelper det bare å vite at den andre også kjenner på det samme savnet.
• Del hverdagen med hverandre, selv når dere er langt unna. Kanskje dere sammen kan finne små rutiner som gjør hverdagen lettere – som faste videosamtaler, sende hverandre små videoer eller brev, eller planlegge hyggelige ting dere skal gjøre neste gang dere sees.
• Fokuser på å leve egne liv. Det er bra å glede seg til å se hverandre, men prøv også å fylle dagene med ting som gir deg energi – enten det er venner, hobbyer eller bare noe kos du gjør for deg selv. Det gjør savnet lettere å bære, og det er sunt for både deg og forholdet.
• Planlegg neste besøk så tidlig som mulig. For noen hjelper det å avtale neste besøk før en reiser fra hverandre. På den måten har dere en dato å telle ned til – og bestiller dere tidlig, er det ofte billigere også.
• Gi deg selv lov til å være trist. Og husk at du har også rett til å ha det godt. Det handler ikke om å savne mindre, men om å ta vare på deg selv mens du savner.

Avstandsforhold er ikke lett – men med tillit og åpenhet kan det absolutt gå. Og hvis du kjenner at det blir for tungt å bære alene, kan det være godt å snakke med noen der du er. Det kan f.eks. være helsesykepleier på skolen eller noen andre du stoler på.

Det er at dere allerede har holdt med hverandre i ett år, viser at dere begge ønsker å få dette til. Det går an å klare langdistanse – men det må være på en måte som også tar vare på deg.

Håper dette er til hjelp. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no