Jeg er i ett avstandsforhold som jeg syns begynner å bli slitsomt

Hei. Jeg er i ett avstandsforhold som jeg syns begynner å bli slitsomt. Jeg har det ellers bra i hverdagen, men skjenner at det er veldig vanskelig å ikke være med kjæresten min(jente17). Hun og jeg er veldig glad i hverandre, men det er foreldrene hennes som styrer alt. Jeg har i det siste hatt litt trøbbel i livet og hatt behov for å være med hun, men verken hun eller jeg kan gjøre noe som helst. Vi har vært i lag i 7 måneder nå og føler foreldrene hennes enda ikke liker meg, eller støtter forholdet vårt. Jeg sier hele tiden til hun at det går greit jeg tåler det, men det gjør jeg virkelig ikke. Det sårer meg veldig, men jeg vil ikke gå fra hun siden det ikke er hun som er problemet. Jeg bor for det meste for meg selv og når hun sier hun skal noe med familien sin så bare gjør det vondt. Jeg skjønner vi ikke kan være sammen hele tiden men det pleier å gå måneder for hver gang, og det er alltid jeg som må reise med buss. Syns det blir veldig slitsomt og det hjelper ikke å prate om det.