Jeg har vært vant til å få seksere. Men i år har jeg ennå ikke fått det.

Hei!

Det er neimen ikke lett å få seksere, og det skal mer og mer jobb til å få dem etter hvert som kravene øker oppover i klassetrinnene. Derfor skal både du og dine foreldre være fornøyde, også med 5ere! Eller egentlig etter uansett karakter, faktisk, dersom du har gjort ditt beste ut fra forutsetningene. Det er så mye som spiller inn når vi har prøver og innleveringer, og det er jo nytt for oss, det vi lærer i skolen! Fagene er også mange og ulike, og ikke alle er like interessante eller lette for oss. Det er for mye å forvente at alt skal være like "perfekt".

Du er jo den samme, uansett! Ingen er bare karakterene sine, eller jobben, eller huset/bilen de har klart å skaffe seg. Vi er også noens barn, en venn, en klassekamerat, en lagspiller, en som bidrar til et godt fellesskap i klassen, blant venner, på laget, og ikke minst i familien. Vi skal trives, og ha det godt, og føle at noen bryr seg - og så gir vi dette tilbake til noen også. Dette er like viktig som å gjøre det godt i skolefagene, for vi tar det med oss inn i vår framtidige jobb. Der skal vi være gode kolleger og gode ansatte, eller kanskje til og med gode sjefer.

Når det gjelder skole, kan det høres ut som om du har nådd ett av de viktigste målene allerede, nemlig det å vite hvordan du skal lære deg ting, og hvordan du skal svare på og jobbe med skoleoppgavene. Denne evnen får du bruk for resten av livet ditt. Ta derfor alle karakterene du får med samme sinn, les kommentarene/snakk med lærerne om prøvene/innleveringene for å få gode tips til hva du kan gjøre for å styrke kunnskapene dine til neste gang.

Tenk også at det er bra å lære seg at det er helt greit at ikke alt er perfekt, og at det kan være lurt å plukke ut enkeltfag som du liker best, og som du forsøker ditt beste i. Når et mål ikke nås første gang, så lærer vi av dette, og beholder optimismen og gleden ved å lære og utvikle oss. Ting tar tid noen ganger også, så vi må ha tålmodighet med oss selv.

Så til dette med foreldrene dine: de er helt sikkert stolte av deg! Kanskje er fokuset deres på det å forbedre seg hele tiden, og så glemmer de å glede seg over at du faktisk allerede gjør det veldig bra på skolen, sammen med deg! Kanskje du kan prøve å spørre litt om dette? For eksempel si: Jeg jobbet faktisk mye med dette, men det er ting som er vanskelige ennå. Kan vi feire at jeg kom såpass langt, tross alt? Og så kan vi se på hva jeg skal gjøre videre, en annen dag? Si at dette vil hjelpe deg med å føle at det er trygt for deg å ikke alltid få beste resultat, og at det å føle at de setter pris på det du får til, vil motivere deg for videre skolearbeid.

Du kan også snakke med noen på skolen din om dette, og som kan gi deg flere/andre råd eller hjelp, slik at du får sagt det du sier i teksten din til de der hjemme. Det er viktig å føle at du har støtte hjemmefra, så ikke vær redd for å spørre om hjelp til dette. Helsesykepleier eller en sosiallærer kan være viktige voksen til dette, for eksempel.

Lykke til med alt - vi på Ung.no heier i alle fall på deg, og tenker at du burde være skikkelig stolt av deg selv!

Vi har lagt ved noen få artikler som kan gi tips til studieteknikk, som du kan se på om du vil.

Med vennlig hilsen rådgiver/ungdomsskolelærer, Ung.no