Spørsmål og svar

Gutt, 19

Hei, jeg har en kjæreste i 2 år nå. Alt var veldig fint før hun fikk en sosiopat inn i livet siste år på videregående som knekte henne. Hun sliter alllerede med angst, dyskalkuli. Jeg hadde før to venner, før han ene kalte kjæresten min for en toxic bitch etc ettersom jeg droppet fester pga hu hadde angstete dager og gråt. Han andre sluttet jeg kontakt med etter nyttår da han fortalte alle han var på fest med om at jeg var veldig lite tilgjengelig etter at jeg fikk kjæreste. Jeg har dårlig forhold med familie pga jeg bor hos kjæresten for hennes seperasjonsangat. Jeg skal ikke studere og ingen av oss jobber. (Bor hos moren hennes) . Vi skal bo her et år til siden hennes angst er ekstrem. Jeg kan ikke ta meg jobb fordi da får hun angstanfall når jeg er borte. Jeg har lite kontakt med familie ettersom de ikke liker kjæreste og har gjort livet mitt va skelig pga av forholdet mitt. Spm mitt er: hva gjør jeg må? Ingen jobb, ingen venner, ingen familie. Jeg elsker henne men jeg er sliten

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det høres ut som du står i en vanskelig skvis mellom det å ville hjelpe kjæresten din, men også hjelpe deg selv og tenke på fremtiden din.

Angsten til kjæresten din preger både henne (selvsagt), deg, moren hennes og forholdet deres. I tillegg så holder det deg tilbake fra å studere/jobbe fordi hun har separasjonsangst.

Angst er frykt på avveie, man er redd for noe som ikke er farlig, frykt skapt av tanken.

Det er viktig å huske på at angst er svært ubehagelig, men ikke farlig. Hvis du behandler en med angst som om hun er i fare og må passes på, så bekrefter du frykten og opprettholder angsten. Hvis livet til kjæresten din blir tilrettelagt rundt hennes angstlidelse, vil hennes angst bare forsterkes. Du og moren hennes gjør henne bare en "bjørnetjeneste" (dvs dere tror dere hjelper henne, men er en del av å opprettholde problemet).

Eksponering er veien ut av angst - med god hjelp på den veien selvfølgelig.

Jeg håper hun kan oppsøke god hjelp, for det er masse god hjelp å få her.

Kjæresten din må møte verden på en ikke-redd måte, slik vil kroppen venne seg av med alle symptomene som kommer med angsten.

Du må leve ditt liv og gjøre de tingene som du har lyst til, hvis ikke, blir dette forholdet selvdestruktivt for dere begge.

Trykk her og få en kortfilm om panikkangst.

Trykk her og få tilgang til et selvhjelpsprogram om angst.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 23.5.2022