Blir sint og lei seg når hun ikke klarer å ha det ryddig på rommet.

Hei

Det er ikke noe galt med deg! Du er ryddig og du blir sint når/dersom du pga. f.eks. dine søsken ikke klarer å holde det ryddig. Da blir du sint og frustrert, og det tenker jeg er helt normalt.

Men det kan være at ryddingen din kan ha et element av tvang i seg. At du har tvangshandlinger som handler om rydding og blir sint fordi du kjenner på en angst som kommer når du ikke får ha det ryddig. Du skriver her at du kan bli så sint at du ikke får puste. Det kan minne litt om angst.

Jeg vet ikke mye om deg og kan ikke si at det er verken det ene (normal reaksjon) eller det andre (tvangslidelse). Men det jeg kan anbefale deg å gjøre er at du snakker med noen om det du sliter med. Det jeg råder deg til å gjøre er at du snakker med f.eks. dine foreldre og med helsesykepleier om det du sliter med angående rydding, sinne og angst. Vis gjerne helsesykepleier og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Det finnes ingen "medisiner mot sinne", men det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra. Vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekk. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert. Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter for å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "Bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, slik du beskriver, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer.

Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker. Nøyaktig hva du tenker om deg selv og andre i den situasjonen du forteller om er vanskelig å spekulere i. Men uansett hva det nøyaktig dreier seg om så vil det alltid være andre måter å se på situasjonen, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Noen små knep kan du allerede nå begynne med selv. Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Håper at du snakker med både helsesykepleier og dine foreldre om det du sliter med og at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no