Samvittigheten over å ta en plass føles verre enn gleden over å få hjelp

Jente, 18

Hei! Jeg går på DPS og synes det er veldig fint. Jeg fikk diagnosen moderat depresjon, men opplever likevel at jeg klarer meg «akkurat» i hverdagen. Samtidig hadde jeg litt problemer før – jeg holdt på å stryke i nesten alle fag, slet sosialt og opplevde et alvorlig funksjonstap. Jeg har gått der i et halvt år, og det virker som behandleren min ønsker å følge meg en stund. Likevel har jeg utrolig dårlig samvittighet. Jeg får så mye skyldfølelse at jeg noen ganger kaster opp, fordi jeg føler at jeg ikke fortjener å være her når det «går fint». Den skammen over å tenke at andre trenger dette mer enn meg er tung å bære. Samtidig er jeg kjemperedd for å bli alene. Har fortsatt ting å snakke om ( men det har vel alle? ), men det er bare ikke like overveldende nå som før. Jeg vurderer å ta opp dette med henne, men er redd for at hun faktisk avslutter behandlingen. Jeg vil jo veldig gjerne fortsette, men noen ganger føles samvittigheten verre enn gleden over å få hjelp.

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette! Vi er her for deg!

Først vil jeg si til deg at det er godt å høre at du er blitt bedre etter at du startet i behandling på DPS, det er godt jobba!

Det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver med å ha dårlig samvittighet/ skyldfølelse fordi en tenker at andre fortjener eller trenger behandlingsplassen mer.

Kanskje kan det hjelpe deg å tenke at selv om du har det bedre og blir litt mindre overveldet, så ønsker behandleren din å følge deg videre. Dette er hennes faglige vurdering, og hvis hun tenkte at du ikke trengte å gå der så hadde du blitt avsluttet.

Det er jo også et vanlig pasientforløp at en ofte har det veldig vanskelig ved oppstart, så er i bedring i en periode der det også kan gå litt opp og ned, og så avsluttes det. Det vil si at på et DPS er det alltid pasienter som har det veldig vanskelig, som er i ferd med å bli bedre, men ikke er helt i mål og som avsluttes.

Når dette plager deg så mye vil jeg anbefale deg å snakke med henne om det, du kan trygt gjøre dette. Hvis det er vanskelig å si det kan du skrive noe ned eller vise frem spørsmålet som du sendte inn til oss i ung.no.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Husk at du fortjener å ha det bra!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 17.8.2025