Jeg vet ikke om jeg kanskje har dyskalkuli

Gutt, 20

Hei. Jeg vet ikke helt, men jeg er bekymret om jeg har dyskalkuli, enda jeg ikke har blitt stilt noe diagnose av legen eller noen i helsevesenet om det. Jeg er ikke sikker på om jeg har det eller om jeg ikke har det, men noe gjør at det føles ut som om jeg har det nå til dags. Grunnen er at jeg slurver med tall noen ganger. Kan det være at jeg sliter med matten, eller at jeg ikke klarer å forstå pensum? Jeg vet ikke om jeg faktisk har dyskalkuli, men tilbake på videregående så slet jeg med tall først, men så gikk det bra etterpå på grunn av at jeg forsto ting fortere og fortere. Jeg har også prøvd å endre på noen ting i ørsmå mengde i følge en sånn antikkens japansk filosofi som heter Kaizen eller noe, som betyr 1% forbedring hver dag, men er det raskt nok? Eller er det for fort?, og om det er tempo eller å faktisk forstå stoffet. Men med tanken på at jeg var så flink med matte på videregående, så vil jeg prestere like godt på universitetet. Takk for svar på forhånd.

Hei!

Dyskalkuli eller spesifikke matematikkvansker er en medfødt lærevanske. Det er ikke så veldig ofte at denne diagnosen stilles i helsevesenet. De fleste som blir utredet for dyskalkuli blir utredet for dette når de går på skolen av den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT).

Hvis du har i perioder gjort det ganske bra med matten på videregående så har du sannsynligvis ikke dyskalkuli. De aller fleste med dyskalkuli strever mye med matte på vgs og mange av de strever med å faktisk bare bestå faget.

Selv om man ikke har dyskalkuli så går det allikevel an å streve med faget. Det kan være fordi man ikke har helt forstått forklaringen til lærer/foreleser, eller fordi man kanskje strever med språk eller fordi man tenker på andre ting. Fra det du beskriver så er det litt vanskelig for meg å vite hva som er krevende akkurat nå på universitetet.

Når det gjelder Kaizen metoden, så tror jeg at det kan være en god tilnærming til å forbedre seg i et fag eller noe annet på. Det jeg tenker er fint med den er at den legger opp til at man jobber målrettet med forbedring over tid og det er ofte arbeid over lengre tid som er nøkkelen til å bli flinkere. Det er veldig sjelden man plutselig blir god i noe man ikke har gjort før.

Jeg tror det er vanskelig å måle forbedringer så nøyaktig at man kan vite om man har kommet seg 1% lengre per dag da, så jeg ville kanskje ikke fokusert akkurat på dette tallet så mye.

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.9.2026