Matematikkvansker eller dyskalkuli?

Du kan ha matematikkvansker hvis du har problemer med:

• å forstå betydningen av sifrene 0 til 9
• kobling mellom tall og antall
• å finne raskt ut av hvilket tall som er størst
• tallbegrep som for eksempel størrelser; større enn, mindre enn, lengst osv.

Mange som har matematikkvansker har også problemer med å tolke tabeller, med stedsans eller med å huske ting som har med tall å gjøre.

Det er ganske vanlig å slite med matematikk, enten fordi det er noen grunnleggende ferdigheter du aldri har lært ordentlig eller fordi du har spesifikke matematikkvansker. Noen få får diagnosen dyskalkuli. Du kan lese mer om dyskalkuli på Norsk Helseinformatikk sine nettsider.

Hvilken hjelp kan du få?

Det er mulig å få hjelp. Har du matematikkvansker eller dyskalkuli må du lære deg pensum i matte på en annen måte enn andre elever. Undervisningen må være tilpasset hver enkelt elev.

Det er viktig at du får en grunnleggende forståelse for matematikk for å klare å jobbe med det. For eksempel må du lære deg deling før du klarer brøk. Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har for å få tilrettelagt undervisning på hjemmesiden til dysleksinorge.no.

Hvis du sliter med matematikk kan du kontakte:

• Faglærer i matematikk eller kontaktlæreren din
• Rådgiver på skolen
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Det er mulig å lære seg strategier for å få til matematikk selv om du har matematikkvansker, akkurat som det er mulig å lære seg strategier for lesing og skriving selv om du har lese- og skrivevansker.

Det er lurt å bruke all den hjelpen du kan få på skolen, for hvis du ønsker å studere på universitet eller høgskole senere, får du flest muligheter hvis du klarer å bestå matematikk.

Forskjell på matematikkvansker

Det er ulike grader av matematikkvansker, og det kan være ulike grunner til man har det vanskelig med matte.

For eksempel kan man ha hatt dårlig eller lite opplæring i faget, mange bytter av lærere eller at man strever generelt med læring. Noen har også det som kan kalles matematikkangst, som er en slags opplevelse av frykt, engstelse og stress i møte med matematikk.

Les mer om matematikkangst på nettsidene til Statped

Det er mange grunner til å streve med matte, men alt kan ikke kalles en diagnose. Man må utredes av fagpersoner før det går an å si at man har spesifikke matematikkvansker/dyskalkuli.

Kan jeg komme inn på studier?

Har du blitt utredet og fått påvist matematikkvansker eller dyskalkuli, og enten stryker eller gjør det veldig dårlig i matematikkfaget? Det kan likevel være mulig å komme inn på høyere utdanning. I noen tilfeller kan du nemlig få et unntak fra kravet om generell studiekompetanse.

Hvis du har en varig sykdom, funksjonshemming eller lignende som gjør at du ikke klarer å oppfylle kravet, kan du få det som kalles dispensasjon. Det er vanlig at du bare kan få denne fordelen i ett fag, og du kan ikke fylle mer enn 24 år i søknadsåret. Du må også dokumentere at du har forsøkt å ta faget.

Les mer om dispensasjon på Samordna opptak sine nettsider.

For å få dispensasjon, er det et krav at du ikke har fått generell studiekompetanse, og at du har dokumentasjon fra en sakkyndig (fagperson) på at du ikke vil klare å få studiekompetanse.

Du kan ikke få dispensasjon hvis studiet har det som kalles spesielle opptakskrav, for eksempel at du må bestå et vanskeligere programfag i matematikk eller andre realfag for å komme inn på utdanningen.

Ikke gi opp!

Det er mange som sliter med matematikk i ulik grad og av ulike grunner. Men det kan være god hjelp å få!

Hvis du går på skolen bør du snakke med lærer, rådgiver eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er viktig at du får så god hjelp som mulig.

Husk at det er mange jobber og utdanninger som ikke krever at man er god i matematikk. Og hvis du vil studere høyere utdanning, men ikke klarer å få studiekompetanse på grunn av matematikkfaget, kan det være fint å bli utredet av fagperson. Da kan det hende at du kan søke om dispensasjon, hvis det viser seg at du får påvist spesifikke matematikkvansker/dyskalkuli.

Les også:

Du har rett på tilpasset opplæring

Hva er PP-tjenesten?

Matematikk på videregående – hva skal du velge?