Spørsmål og svar

Hei!

Du er bekymret for leukemi, fordi du har noen symptomer.

Man kan nok bli litt skremt av å lese om leukemi, fordi mange av symptomene er ting som er ganske vanlige å ha - som å være sliten, ha smerter og hodepine.

Så det er viktig å vite at symptomer på kreft (som leukemi er; blodkreft) ofte er mye sterkere enn det å være "vanlig" sliten å trøtt osv. For det er helt vanlig at vi er litt slitne av og til, eller mer slitne i perioder med mye stress eller vanskelige ting. Hodepine er også veldig vanlig å ha uten at det trenger være noe galt, og det samme gjelder for smerter i mage eller bein.

Når det er kreft som ligger bak slike plager, er det ofte slik at plagene er veldig kraftig, OG at de ikke går over, men at det blir verre og verre.

Så dette er ikke det samme som at man av og til er litt plaget med noe.

For slitenhet og smerter, hodepine og neseblod kan ha mange andre årsaker, og som regel er slike årsaker ufarlige.

Når det gjelder blåmerker, så går det an å ha blodkreft og ikke ha blåmerker - i alle fall i starten, eller ved visse typer blodkreft (her fins det mange ulike typer). Men den typen som lillesøsteren til din venninne fikk, virker å være en der man lett får blåmerker tidlig i forløpet. Det vanlige, ved den type leukemi, er altså at man får blåmerker, fordi det er et tegn på at blodplatene ikke "virker" eller er nok.

Men jeg skjønner også godt at du kan bli bekymret hvis du har opplevd at noen nær deg fikk kreft. Det er ofte skremmende, og mange blir da redde for å få det selv.

Akkurat blodkreft er "lett" å finne ut om man har, fordi man kan ta en blodprøve som ofte kan vise det (svært enkelt sagt).

Så hvis man er bekymret for å ha det, kan man gå til lege og få en sjekk. Det kan berolige.

Men - det kan også hjelpe å huske på at:

selv om noen nær en har fått en alvorlig diagnose, er det ikke større risiko for at DU skal få det
selv om du nå ha opplevd at noen nær fikk det, husk at slike alvorlige diagnoser fortsatt er sjeldne!
husk at de aller, aller fleste gangene noen har symptomer, er det ufarlig
særlig hos barn og unge, er det som regel ufarlige grunner til symptomer

Men det kan være ganske tøft å oppleve at noen rundt en får en alvorlig diagnose. Man kan bli redd, engstelig, og miste følelsen av trygghet rundt seg. Man kan nærmest få helseangst av det. Som regel roer dette seg etterhvert. Men det kan være greit å snakke med noen, det kan hjelpe.

Så jeg vil uansett oppfordre deg til å snakke med lege eller helsesykepleier. Hvis du er bekymret for symptomene dine, og du ha gått lenge med dem, og de er kraftige, bør du uansett få en legesjekk. Jeg understreker at jeg gir dette rådet for sikkerhets skyld! Siden vi på ung.no ikke kan stille diagnoser, og siden jeg ikke har undersøkt deg, må ma man ha en fysisk legesjekk før man kan si noe sikkert.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no