Sliter sosialt, stresser mye og gråter lett!

Jente, 15

Stemoren min sier at hun har autisme, og er sånn i midten på ‘alvorligheten’ eller noe sånt. Men hun har aldri fått en diagnose, men mener helt klart at hun har det. Og det er greit og tro man har det, men man kan vel ikke si helt klar uten diagnose. Jeg og flere i familien min tror jeg har en type diagnose. Om det er autisme, ADHD, angst osv er ikke sikkert. Og det er ikke sikkert om jeg har noe i det hele tatt. Og jeg har da snakket med stemoren min om dette for jeg trodde hun ville forstå mer. Det gjorde hu ikke. I det hele tatt. Hu begynte og snakke om hvordan alle har noen lik heter til diagnoser, alle jenter føler seg sånn osv. Og jeg vet på en måte hun har rett. Men samtidig tviler jeg at alle jenter føler AKKURAT det samme som meg. Jeg vet at jenter i min alder han føle lignende ting. Men samtidig føler jeg at jeg har det mer ekstremt? Jeg sliter veldig sosialt, stresser mye, gråter lett osv. En ting jeg sliter mer med er uforventet situasjoner og/eller brå endringer i planer.

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og forteller hvordan du har det.

Du forventet helt sikkert et annet svar og en annen type medfølelse fra stemoren din siden hun selv mener at hun har autisme.

Stemoren din har rett med tanke på at vi alle, mest sannsynlig, vil kjenne oss igjen i en eller flere diagnoser - men det betyr imidlertid ikke at vi har en diagnose. Diagnoser har ulike symptomer knyttet til seg, men sentralt for alle diagnoser er at de medfører stort funksjonsfall i hverdagen. Det vil si at du ikke får til å gjøre ting du pleide å klare eller ikke får til å gjøre ting som de aller fleste på din alder klarer.

Du har også rett - man kan ikke si at man har autisme uten at man har vært gjennom en utredning. Man kan si at man kjenner seg igjen i mye av det og at man tror man har det, men man kan ikke si at man faktisk har det.

Du opplever at du strever mye og at dine følelser er mer ekstreme enn de fleste andre jenter på din alder. Du liker at ting blir slik du har blitt forespeilet og synes det er veldig krevende dersom det blir endringer i planene. Du sliter sosialt og stresser mye. Det kan være flere årsaker til at dette blir så krevende for deg, men det skal nevnes at det også er mange med nevropsykologiske tilstander som strever mer med dette.

Det høres ut som du bruker mye tid på å tenke på dette og at du har hatt det krevende over tid. Jeg synes derfor det ville vært lurt for deg å ta kontakt med fastlegen din der du forteller hva du strever med, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker deg i hverdagen. Basert på det du forteller vil fastlegen vurdere behov for videre henvisning til BUP for utredning og behandling. Du kan lese mer om BUP og autisme i artiklene jeg har lagt ved under. I og med at du er under 16 år må foreldrene dine samtykke til at henvisningen sendes.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 4.8.2026