Selvmordstanker, rar følelse, sjekker og vasker

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Du spør om det er vanlig å ha lyst til å drepe seg selv. Det er absolutt mest vanlig å ikke ønske det men det er også slik at mange personer har selvmordstanker i perioder - så det er absolutt innenfor normalen at dette dukker opp. Det høres ut som du har det vanskelig og at du tenker at mye er galt med deg. Jeg skal svare på det du spør om.

1) Dersom man har hatt mye angst, stress, uro, kanskje dårlig søvn over tid så vil det være vanlig å kunne få en slags uvirkelighetsfølelse (noen kaller det også derealisering eller depersonalisering - du kan google det). Da vil man gjerne trenge å få roet ned, stresset ned, få nok søvn, nok mat og å hente seg litt mer inn slik at kroppen får roet ned på stresset/angsten.

2 og 3) Det høres ut som du har det ganske vanskelig og at du forsøker å ta kontroll over det vanskelige gjennom ulike handlinger (vasking, sjekking osv).

For noen så vil det å holde på med mye sjekking/vasking/kontrollering av ulike ting kunne utvikle seg til en tvangslidelse. Det å ha tvangslidelse handler om å ha et ubehag/angst som man forsøker å ta kontroll over gjennom ulike handlinger som skal dempe ubehaget/angsten. Etterhvert så blir handlingene i seg selv det som blir mest fremtredende og man sliter ofte med å komme seg ut av den vonde sirkelen. Når du har det sånn at du holder på med mye vasking og sjekking er det lurt å øve seg på å heller tåle ubehaget/angsten som dukker opp og ikke sette inn tiltakene med vaskingen/kontrolleringen. Dette vil på sikt kun føre til at angsten/ubehaget får mer plass.

4) Det å ha det vanskelig over tid kan gjerne føre til at vi tviler en del på oss selv og kjenner oss i vegen og at vi "tar plass" uten at vi egentlig gjør det. Det er lett for å unnskylde seg overdrevent mye dersom man føler man tar plass. Dette kan henge sammen med både lav selvfølelse (altså relasjonen man har med seg selv/hvordan man tenker om seg selv) og også f.eks depresjon eller vanskelig periode i livet.

Det høres ikke så bra ut at du ikke stoler på noen og ikke vil snakke med noen. Det kan hende at du ser for deg at det å snakke med noen skal bli på den og den måten (negativt) og så trenger ikke det stemme. Jeg tenker at det ikke er lurt å gå rundt med alt dette alene og at det er lurt å få hjelp til å få satt ord på og sortert i alt du kjenner på. Jeg råder deg til å gi det en sjanse og da er fastlegen et godt sted å begynne. Dersom det er vanskelig å finne ordene kan du vise spørsmålet du sendte til oss i ung.no.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen