Spørsmål og svar

Hei, jeg føler ikke medfølelse, anger eller omsorg. Jeg gjorde det før, men etter en del traumer med vold, seksuell trakassering, uønsket sex, manipulasjon og kontrollering av meg, mine tanker, og sosial liv, av en ex og exvennine. Etter det et par måneder senere har jeg sluttet å føle noen av de tre tingene. Et eks som skjedde bare istad, var min mor som sto å hylgrein foran meg fordi jeg ikke hadde gjort noe jeg skulle, og sekundet jwg gikk vekk sto jeg og lo, følte ingenting på det og sånn er det med alt. Ingenting føles ekte lenger og folk føles ikke ekte, jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva som skjer med folk rundt meg og meg selv. Er også veldig sint, på det punktet hvor jeg vil kasta glass og forskjellige ting på folk som irriterer meg. (Som er alle) lurer på hva jeg skal gjøre egt.

Hei du!

Så fint du tar kontakt. Jeg tenker at det er mye her å jobbe med.

Du har opplevd forferdelig mye vanskelig. Slik som du selv forteller så klarte du fint å kjenne på mange følelser (du nevner medfølelse, anger, omsorg) tidligere men at erfaringene du har hatt har ført til at dette er vanskelig nå.

Du forteller om både vold, seksuell trakassering, uønsket sex, manipulasjon, kontrollering av tanker og sosialt liv. Dette er alvorlige ting. Dette er noe som kan gjøre at kroppen kan gå i "beredskap"/"forsvarsmodus" for å beskytte seg.

Når man opplever mye vanskelig over tid vil kroppen sette på det vi kaller for vårt psykologiske forsvar for å forsøke å håndtere det som skjer. Akkurat som vi har et fysisk immunforsvar som skal hjelpe oss å bekjempe ulike virus og sykdommer så har vi også et "psykologisk forsvar" som prøver å hjelpe oss å håndtere psykisk smerte.

Når man opplever mye vanskelig over tid så vil dette forsvaret (ubevisst, det er ikke noe man "skrur på") komme på og da vil man kunne kjenne seg litt nummen, avkoblet, tom, distansert. Det at kroppen prøver å numme følelsene for at du ikke skal kjenne så mye smerte fører også til at andre følelser blir vanskelig å kjenne på. Forsvaret vil også fungere slik at man gjerne uttrykker andre følelser (sekundærfølelser) enn de som egentlig er den underliggende følelsen (primærfølelsen). Du beskriver at dette skjer med deg gjennom at du kjenner at du blir sint når det egentlig er rimelig å anta at du sikkert er både lei deg, fortvilet og redd innerst inne men at du ikke får tilgang til dette nå.

Det som er lurt er at du kan få hjelp til å bearbeide følelsene dine. Det skal ikke være slik at du skal måtte stå i denne numne følelsen over tid. Det høres ut som det går utover både deg selv og dine nærmeste. Din mor hørtes fortvilet ut og du kjente på at du ikke klarte å ta det inn - dette er sikkert vanskelig for begge parter.

Du kan ta kontakt med fastlegen din og fortelle om det du har vært igjennom. Vedkommende kan henvise deg til psykolog/BUP dersom dere blir enige om at dette er hensiktsmessig.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Føler ikke omsorg, medfølelse etter traumer og vold. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 16

Svar

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner

Still oss et spørsmål