Har sinne med ADHD å gjøre? Sliter med sinne og mange mener jeg har ADHD

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er riktig at personer med ADHD kan ha vansker med å regulere følelsene sine og gjerne at det dermed "koker over" litt fortere enn hos andre som ikke har ADHD-vansker. Det at mange tror at du har ADHD kan stemme og ikke stemme. Det er blitt veldig mye fokus på ADHD i det siste og mange som tenker at de har dette har kanskje bare noen symptomer som kan ligne litt (og det kan alle mennesker ha) uten at det betyr at man har nok symptomer til at det er aktuelt å tenke en ADHD-diagnose. Hva som gjelder for akkurat deg vet ikke jeg og dersom det blir aktuelt at du skal ha utredning for dette så må du først gå til fastlegen (sammen med foreldre) og så be om henvisning til BUP. Dette gjelder spesielt dersom vanskene dine i betydelig grad går ut over et eller flere områder av livet ditt (skole, familie, sosialt, fritid).

For å kunne tåle følelsene sine på best mulig måte uten å "klikke" (som du beskriver det) er å i første omgang passe på at man har rutinene sine så godt man kan på plass. Det er viktig å passe på at man får nok søvn (helst 8 timer hver natt og ikke sove på dagen), nok måltider gjennom dagen (helst 5 måltider inkludert mellommåltider) og også god balanse mellom fysisk aktivitet/hvile og skole/fritid. Ved å ta vare på helt basic behov så vil kroppen tåle mer påkjenninger uten at det blir overveldende. Vi kjenner alle til at dersom vi er slitne, sultne og slappe så vil vil ha kortere lunte og kanskje si eller gjøre ting vi angrer på. Ved å ta forhåndsregler på gode rutiner kan man passe på at dette ikkje skjer like ofte.

Det er også en veldig fordel at du har lagt merke til at du gjør dette med skrikingen og ropingen når du blir sint og også spør om hjelp til å klare å endre det. Det å ønske å endre seg er det første og viktigste steget. Når du er klar over dine sårbarheter på dette området så er det lurt å hjelpe seg til å minne seg på at du kan trekke deg unna når du kjenner at det bygger seg opp. Istedenfor å rope og kjefte kan du trekke deg unna litt eller si at du ikke kan snakke om det akkurat nå. Så kan du komme tilbake litt etterpå når følelsene har roet seg for å ikke si noe når følelsene koker som verst.

Når det er sagt så er det også slik at sinne ofte kan bli sett på som en litt "negativ" følelse som vi helst ikke skal vise så mye av. Det er imidlertid viktig å huske på at sinne er en kjempeviktig følelse som skal hjelpe oss å holde grensene våre og som hjelper oss å passe på både at ikke andre eller oss selv blir behandlet dårlig/urettferdig. Så det er viktig at du ikke får følelsen av at jeg råder deg til å få vekk sinnet for det gjør jeg ikke. Men det viktige blir at man lærer seg å dempe reaksjonen på sinnet slik at man ikke havner i situasjoner der man angrer veldig på noe man sa eller gjorde som kanskje blir litt for voldsomt i forhold til situasjonen.

Jeg ønsker deg alt godt! Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen