Har ulike spørsmål om bipolar lidelse, ADHD, arvelighet

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Vi vet at dette med bipolar lidelse har en viss arvelighet og den ligger på ca 20% dersom man har helt nære slektninger som har det (altså mor, far og søsken som man deler ca 50% gener med). Når det gjelder besteforeldre så deler man bare 25% gener med dem og det blir dermed litt annerledes - akkurat hvilken prosent det er snakk om vet jeg ikke. Det er uansett absolutt størst sjanse for å ikke få diagnosen - dette gjelder også dersom nære slektninger (som nevnt før) har diagnosen (rett over 80% sjanse for å ikke få det).

Dette med gener er komplisert. Vi ser gjerne at gener ikke er "nok" - det kommer også an på miljøet man er i og hvilke belastninger, stress og påvirkninger man har i livet. Det er vanlig at første sykdomsperiode blir utløst av en ekstra stressende periode/belastende hendelse. Det er vanlig med debut omkring 15-19 år. Det vil nok ikke ha så mye å si om man har ADHD eller ikke - noen kan ha begge deler og andre ganger kan man se at gjerne ADHD-symptomer som barn kan vise seg å ha blitt mistolket som barn og gjerne viser seg å være tidlige tegn på bipolar lidelse.

Det er vanlig med ulike symptomer på depresjon som man også finner ved "vanlig" depresjon (altså unipolar depresjon der man ikke har oppstemte perioder). Vanlige symptomer er at evnen til å reagere følelsesmessig er nedsatt, interesse for ting man tidligere likte kan være svekket/borte, pessimistisk syn på fortid og fremtid, ubesluttsomhet, lite energi, håpløshetsfølelse og selvmordstanker er vanlig. Det er også absolutt mulig å være deprimert uten selvmordstanker (slik som du spør om).

Mani er den mest alvorlige formen for oppstemthet. Der vil gjerne den det gjelder i større grad være ukritisk eller sette seg selv i fare i større grad enn ved hypomani. "Hypo" betyr "under" og betyr altså at personen er litt under mani. Alt det du nevner med sløsing av penger, ukritisk sex, rus, risikabel kjøring kan være mulige utfall når man har en oppstemt periode men det kan også dreie seg om helt andre ting som f.eks å bli veldig, veldig opphengt i at man skal starte en bedrift eller et selskap eller vil ommøblere, vaske veldig mye eller andre ting. Det kan med andre ord være litt forskjellig - der mani kan bikke over i psykose/vrangforestillinger (f.eks at man kan tenke at man er skyld i andre sine vansker eller noe annet som ikke stemmer eller er overdrevent) men ved hypomani er det ikke vanlig at psykose/vrangforestillinger inntreffer.

En person på 70 år med bipolar lidelse har kanskje lært godt å leve med sykdommen slik at man lærer seg å f.eks passe på at man får nok søvn, har gode rutiner, skjermer seg/roer ned dersom man merker man er på veg veldig opp og blir giret på noe. Mange bruker også stemningsstabiliserende medisiner som fungerer godt. Det er ikke uvanlig at man kan være så godt som symptomfri ved medisinbruk.

Dersom det er slik at du lurer på om du har bipolar lidelse eller er redd for det på noen måte så er det lurt å snakke med voksne om det. Enten med dine foreldre eller å ta kontakt med fastlegen ved behov for utredning. Dersom du ikke har merket noen symptomer eller vansker og bare er redd for å utvikle bipolar lidelse så ville jeg forsøkt å ikke bekymre deg så mye for dette. Som sagt er det absolutt mest sjanse for å ikke få det og dersom man får det finnes det mye god hjelp.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen