Er kristen. Føler meg bifil. Det er ikke lov i kristendommen. Hva gjøre?

Hei!

Så fint at du skrev til oss om dette.

Det ble et langt svar. Kanskje kan du lagre det og lese det flere ganger?

Hvis det er sånn at Gud har skapt oss slik vi er, og noen av oss er bifile. Da er en vel akkurat slik en er ment å være?

Det kan være at det er noen kristne som mener at vi mennesker ikke kan være bifile, homofile, panfile osv. Men det er også mange kristne som mener at det er helt greit, og som selv er bifile, homofile, panfile osv.

Det er lov å være bifil og tro på Gud. "Gud er kjærlighet" i følge 1. Johannes 4,8. Han elsker oss akkurat slik vi er, slik Han har skapt oss.

Det som er så bra er at det finnes noe som kalles "Skeivt Kristent Nettverk". "Det ble opprettet i november 2019 og ønsker å være et nettverk som også når frikirkelige miljøer, og beskriver seg selv som en tverrkirkelig interesseorganisasjon for kristne LHBT+personer."

Det er altså mange som er kristne som er bifile, homofile/som er skeive. Du kan lese om det her. Som du ser på siden deres er de mulig å ta kontakt via e-post. Det kan ta litt tid før du får svar.

Kanskje er du ikke helt klar for å for å snakke om at du er bifil enda? Det er ingen som sier at dette må gjøres nå.

For noen føles dette enkelt og naturlig å være bifil, men for andre kan det være vanskelig.

Husk at det er du som bestemmer hvem du er, og hvordan du ønsker at identiteten din skal bli omtalt av andre. Og du bestemmer selv hvor åpen du ønsker å være om din identitet, og for hvem.

Det er noen, som før en oppdager at en selv bifil eller skeiv, kan ha vært frekk mot lhbtiq+ samfunnet. Hvis foreldre mener det er "tull", kan det være vanskelig å fortelle at en er bifil. For noen ungdommer kan det bli så vanskelig at en ikke tør å snakke med foreldrene om at en er bifil, kanskje ikke før en er voksen.

En tenker på hva de mener og hvordan en vil bli møtt. Mange ungdommer undrer seg over om en kommer til å bli forstått, hvordan foreldrene vil ta det og om de vil være like glad i en som tidligere.

Når du er klare for det, kan det være at du bare må tørre å fortelle om deg selv, hva du tenker og føler?

Foreldre reagerer forskjellig. Noen aksepterer og forstår lettere enn andre. Uansett trenger de tid på venne seg til tanken. Det kan du også si at du forstår.

For andre blir det en fanesak, at en stolt forteller at en er bifil, at en har evnen og talentet til å forelske seg i gutter og jenter.

Andre igjen trenger hjelp til å gi foreldrene denne informasjonen, når en er klar for å snakke om det.

Kanskje kan det være lurt at du snakker med helsesykepleier på skolen ved skolestart før du snakker med foreldrene dine?

Eller har du kanskje en tante, bestemor eller en annen voksen du stoler på som du kan snakke med først?

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Da får du mulighet til å samtale om dette, og du vil bli mer klar over hva du tenker, føler og mener.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no