Hvorfor er noen mennesker kjempe interessert, og så mister interessen?

Hei! Dette forstår jeg er slitsomt for deg. For å være en som er stabil, som møter en som er ustabil, kan det være en berg- og dalbane av tanker og følelser. Også går disse ofte i en karusell - hvor man nesten ikke kan holde følge med hvordan man selv tenker og føler.

Jeg synes du ordlegger deg veldig reflektert her til oss, som også bidrar til at det kan bli klarere for meg å gi deg noen vinklinger til svar. Du har helt rett i at vi ikke kjenner han, og ikke kan si hvorfor han gjør det sånn, men jeg har noen refleksjoner til den oppførselen du beskriver generelt. La meg ramse dem opp, så ser vi på dem sammen. Jeg vil også uttrykke at dette er mine vinklinger til spørsmålet ditt, og at du kanskje hadde fått et litt annet svar fra en annen fagsvarer, siden vi alle tenker forskjellig og forstår ting forskjellig. Men fra et atferds perspektiv har jeg noen teorier:

Arv og miljø. Dette er ikke tid og sted for å gå inn i den debatten, men hvordan man har det oppvekst, genetisk predisposisjon, det relasjonelle i familien har mye å si. Arv og miljø handler nesten om alt vi kjenner til i livet, og hvordan dette henger sammen. La oss ta noen eksempler: Slik som oppvekst.

Har man hatt en god og trygg barndom? Eller opplevd mye utrygghet og vanskeligheter? Har man noen personlighetstrekk som gjør at man søker det ene mer enn det andre? Er det angst inni bildet, eller tendens til depresjon eller andre ting som kan ta mye tid og tankevirksomhet? Er det noen traumer i “bagasjen” som gjør at man synes det er utfordrende å knytte seg relasjonelt? Er man redd for å få noen for nært til seg?

Tid og sted: er det slik at det er mye i livet for tiden? Er fokuset et annet sted? Er man redd for å vise eller gi for mye av seg selv, eller love for mye? Eller ønsker man ikke å binde seg? Er det mye på jobben, skolen, i familien, med venner eller andre ting som opptar tiden? Eller ser man for seg et liv alene for en stund?

Ustabilitet: noen er spenningssøkende, liker oppmerksomhet, og drives av jakten. Dette kan være veldig hyggelig å oppleve som den andre part, for man blir plutselig veldig interessant, får masse oppmerksomhet og føler seg både viktig og inkludert, også plutselig "pooh" forsvinner det. Da kan det føles enda mer forvirrende og vanskelig enn hva man kanskje hadde trodd, eller har opplevd tidligere.

Grunnen til dette kan være at man ikke får svar, og ikke vet hvorfor ting bare “blir stille”. Her kan det igjen være like mange grunner som mennesker, og gjerne flere grunner for et menneske. Hvis det er jakten og jaget, så er dette noe som for noen kan være nesten avhengighetsskapende, og som gir en rush eller dopamin jag i hodet. Dette kan sammenlignes litt med den "tinder trenden" vi har nå, med at man har vanskeligheter med å slette tinder, i tilfelle det kommer en som passer enda bedre rundt hjørnet. - Du er like fin som du alltid har vært, og han kan synes du er like fin som han alltid har syntes, men man lurer bare på om…

Det er leit å si det, men mennesker som viser mye ustabilitet i oppførsel og væremåte er ofte ustabile i en god stund videre i livet. Selv om de møter en person som klarer å være god i relasjon med andre, viser stabilitet over tid og er til å stole på, så kan de ha vanskeligheter med å matche det. De aller fleste får også dårlig samvittighet eller tenker at den andre fortjener bedre også trekker de seg unna. Gjerne uten noen forklaring for den som lurer på “hva skjedde nå”.

Så kan det være at trangen til å ta kontakt eller sees blir så stor at de velger å ville gjøre det igjen, og da er det på´n igjen, til de tenker at - nei, hun (eller han/hen) bør få slippe eller fortjener bedre. Og det er for såvidt riktig. Ja, du fortjener bedre enn den oppførselen, og nei, han kan fortsatt være en god person som hvis man hadde vært stabil hadde vært en god match. Men igjen, med ustabilitet så evner man ikke alltid å vise stabilitet.

I kontakt med en person som viser denne oppførselen så er det viktig, om man ønsker å fortsette kontakten, å ha veldig tydelige grenser og vise hvor man står. Han kan ha utfordringer med å vise det selv, eller vite det med seg selv.

Så bør du gå noen runder med deg selv om du virkelig ønsker å utsette deg selv for disse rundene, eller om du tenker at nå er det nok. Jeg forstår at det er vanskelig å la være når man har god kjemi, men det kan være at du bidrar til å såre deg selv i lengden. Nå er jeg direkte her, men jeg tenker at det er greit å være tydelig, slik at du kan finne noen holdepunkter selv som du kan forholde deg til.

Her kan artikkelen her være til hjelp om å være hektet, samt artiklene vi har skrevet under om kjærlighetssorg, ulykkelig forelskelse, og tankekjør. Snakk med noen du er trygg på og stoler på, slik at du ikke er alene om å gå rundt og tenke på dette, eller bruk chatfunksjonen under. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.