Vil bo mer hos faren min, 14 år

Hei

Barn og ungdom alltid har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og foreldre har plikt til å høre på barna sine før de bestemmer hvor barna skal bo. Denne retten blir sterkere og sterkere jo eldre du blir. Fra du har fylt 12 år bestemmer en lov som heter barneloven at det skal legges stor vekt på hva du mener før foreldrene dine tar en avgjørelse om din bosituasjon.

Så du skal kunne mene noe om hvor du vil bo mest og du skal bli hørt.

Moren din bør absolutt ikke dele bilder uten ditt samtykke. Si ifra til henne igjen, om at dette ikke er greit for deg. Man skal ikke dele bilder uten samtykke.

Når det gjelder bekymringen din for at moren din kan virke fjern så tenker jeg at du fint kan snakke med faren din om dette. Kanskje han kan hjelpe til med noe.

For at du skal ønske å bo like mye hos moren din så må det jo være trygt hjemme hos henne. Det er moren din som har ansvar for å gi deg omsorg og et trygt hjem.

Det er viktig at du finner ut hva du ønsker selv, for din del. Det bør jo være greit at du i en periode bor mer hos faren din. Dette kan jo også endre seg etter hvert.

Snakk med begge foreldrene dine om hva du ønsker. Hvis moren din skulle bli litt lei seg så vil hun finne måter å håndtere det på. Det er de voksnes ansvar å stå i litt forskjellige situasjoner med barna sine. Det aller viktigste er at dere snakker sammen.

Hvis det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine eller de ikke hører på deg så finnes det hjelp å få utenfra. Da kan du f.eks ringe til et Familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet. De som jobber der er vant til å snakke med skilte foreldre og ungdommer. Mange familier har diskusjoner om hvor barna skal bo ved skilsmisse, og hvordan denne fordelingen skal foregå. De kan snakke med deg også, enten alene eller i en felles samtale der foreldrene dine er med. Du kan ringe til familievernet helt selv først, uten å si ifra til de voksne, hvis det føles tryggest.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no