Hvorfor tok jeg vennen min på tissen?

Gutt, 20

hei då jeg var ung sånn 13 14 ish tvingte jeg en venn til å ta meg på tissen og lignede ikke gjennom vold eller slikt men masing jeg er relstivt voksrn nå å greier ikke fårsto hvorfor dette hendet slike ting ville aldrig skjedde når var mer utviklet fikk diagnose autisme og lege og psykolg mente dette skjedde pga fortreiga utvikling av hjernen å at man ikke ser konsekvens som ung med de for en del. i senere tid har jeg fått en del selvmords tanker å föler egt ikke jeg fortjener å leve hvordan kan jeg komme over dette. dette er somsagt noe jeg skammer meg over å ikke greier å forstå hvordan jeg kujnne finne påp noe sånt holder på å spy hver gsng tanken kommer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint du skriver til oss på ung.no

Når er en 13, 14 år, er en på full vei inn i kanskje en av de mest krevende periodene av livet: puberteten. Dette er da kroppen endrer seg aller mest og en begynner å legge merke til hvem en blir forelsket i og kåt på. Hormonene raser rundt i kroppen og det kan føles som om kroppen koker over av kåthet. En kan bli kåt av hva som helst, når som helst.

Og når alt dette skjer, er det ikke rart eller uvanlig at en vil gjøre noe med kåtheten. Noen blir kjent med kroppen sin og finner ulike måter å onanere og stimulere seg selv på. Andre synes det er mere spennende å bli kjent med andre kropper og ha ulike former for sex med en annen person, sånn som du skriver om i spørsmålet ditt.

Når en er i puberteten, kan alle kjønn oppleves spennende og en gutt kan gjerne like og få nytelse av å utforske sex og kropp med en annen gutt selv om en ikke tenker på seg selv som homofil eller bifil.

Det du forteller om i spørsmålet ditt er altså på ingen måte uvanlig, men noe svært mange har opplevd og vært med på.

I spørsmålet ditt, forteller du at du har fått diagnosen autisme og at du har snakket med leger og psykologer om det som har skjedd. Men; det virker ikke som om du har snakket med noen om hvordan du har det med disse tankene nå. Jeg vil derfor anbefale deg å ta opp dette med behandleren din.

Har du ingen behandler for tiden, kan det være fint å få hjelp av noen og da er helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom i kommunen din fin å snakke med.

Synes du det er vanskelig å skulle fortelle hva som har skjedd, kan du ta med spørsmålet ditt og svaret her til helsesykepleier.

Du kan føle det tungt og vanskelig nå, men når du får snakket med noen, vil tankene etterhvert blekne og forsvinne.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS

Besvart: 14.4.2022