Jeg føler meg utestengt i gymmen, jeg tør ikke si at jeg ikke er noe kjønn.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du skriver at de ikke tok hensyn til at du ikke føler deg verken som jente eller gutt, når dere i gymmen ble delt i jenter og gutter. Men de kan ikke vite det, når du ikke har fortalt dem det. De andre vet ikke at det er noe hensyn å ta.

Når du er 13 år så er du i begynnelsen av puberteten og mesteparten av både kroppslig, men også mental utvikling gjenstår. Det ligger foran deg.

Jeg forstår at du ikke føler deg som noe kjønn, eller noe midt i mellom. Jeg tror du undervurderer vennene dine hvis du tror at de ikke kommer til å like deg lenger om du forteller hvem du er og hvordan du ønsker å oppfattes. Ville du sluttet å like en venn, om personen fortalte deg at personen var skeiv på noe vis?

Men må du det? Kan du ikke heller se hvor puberteten og utviklingen tar deg? Mange av de som tenker som deg forandrer seg i løpet av ungdomsårene, og da er det bedre at du kan fortelle verden hvem du er når tiden er moden.

Mange ungdommer baler med tanker omkring kjønn og seksualitet. Da er det fint å ha noen å snakke med. Gjennom samtaler med en voksen trygg person kan det også bli tydeligere og klarere for deg selv hvem du er.

Du er den du er gjennom samspill med andre.

93 % av befolkningen er hetero og cis (å finne seg til rette med det kjønnet du ble utdelt ved fødsel). Det betyr at du blir oppfattet som det, og hvis du ønsker å bli oppfattet som noe annet må du gi beskjed om det. Og det synes jeg du skal, men kanskje ikke riktig ennå.

For å gjøre det enklest for deg selv i gymmen, så kan du bare velge en side, gjerne den du ble født som. Det er dumt å ikke ha gym fordi du ikke klarer å gå med den ene eller andre siden. Gym er bra for kroppen. Og det er vel ikke du som er utestengt fra gymmen, du har stengt deg selv ute. Og følelsen av utenforskap kommer nok som en følge av at du ikke har fortalt noen om deg selv. Ikke engang bestevennen din, eller foreldrene dine.

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din. Det er fint å kunne snakke med noen når du strever med sånne tanker. Det hjelper å snakke om det.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)