Jeg har blitt forelsket i vennen min...

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle hvordan du har det med bestevennen din. Jeg forstår at du har det vanskelig og at du savner den gode kontakten dere hadde før.

Det høres ut som det er mange ting vennen din må forholde seg til og som kanskje kan gjøre ting litt mer komplisert for dere.

Han strever psykisk og har så vidt jeg forstår et unnvikende forhold til sine følelser. Det kan bety at han absolutt har følelser men at det er vanskelig for han å kjenne på dem eller vite hvordan han skal håndtere disse. Mange med unnvikende følelser kan ha det slik.

Om jeg forstår deg rett så prøver du å flørte med han og at du opplever at det gjør det litt mer komplisert.

Mitt beste råd til deg er å snakke med vennen din om det du sier til oss. Det er det beste for å vite hvordan dere skal forholde dere til hverandre. Du kan f eks si at du setter pris på vennskapet deres og at det er viktig for deg og ikke miste han som venn. Det er også helt ok å si at du savner det dere hadde sammen og at du er bekymret for hvordan han har det og at du blir lei deg når han ikke vil snakke med deg.

Ved å snakke åpent sammen så vil dere også bli bedre kjent noe som kan føre dere nærmere hverandre og gjøre at vennskapet ikke blir borte. Noen ganger kan det jo også være slik at man bare vil fortsette å være venner. Dette vil jeg råde deg til å snakke med han om slik at dere sammen finner ut av deres forhold videre.

Det er fint at du kan snakke med moren din om hvordan du har det og få råd av henne. Det er imidlertid ikke alltid så lett og gi råd om hva som er lurt å gjøre fordi man ikke vet med sikkerhet hvordan vennen din har det og hva som plager han. Mitt beste råd er å finne det ut slik at du slipper og ha det så vondt som du har nå.

Du kan også be om samtale hos helsesykepleier dersom du trenger noen å snakke om hvordan du har det.

Jeg anbefaler deg også å lese vedlagte artikler – kanskje de kan være til hjelp for deg?

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier