Spørsmål og svar

Jente, 18

Hei! Har jeg blitt utsatt for psykisk vold? Min mor pleier ofte å rope til meg at jeg er ubrukelig. Dette kan også skje selv om jeg ikke hadde gjort noe galt. Hun kan ignorere meg i flere dager dersom hun ble sint for noe. Ofte ikke noe så stort en gang. Da jeg slet på mitt værste, hvor jeg gråt hver dag kunne hun stå utenfor romdøren min å rope at jeg var helt ubrukelig og at hun ikke kunne vente til jeg flyttet ut. Hun kunne også true broren min om å kasta han ut. Hun pleide også å si mye flaut jeg hadde gjort når vi hadde besøk. Det var som om hun ville ydmyke meg. Jeg er såklart veldig glad i henne. Men merker at mye sitter igjen. Jeg har som grunntanke at jeg er ubrukelig. Mye pga henne. Jeg sitter igjen men en følelse av at jeg er verdiløs og totalt ubrukelig. Moren min sin oppførsel har ført til at jeg er konstant i beredskap i tilfelle hun skulle si noe som sårer. Jeg føler også på en sterk skam. Vi har også mange fine minner og beskriver oss selv om nære. Hva tenker dere

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei og takk for at du skriver til ung.no

Ja, jeg mener at du blir utsatt for psykisk vold!

Alle barn og ungdom har rett til å være trygge og beskyttet mot vold. Psykisk vold er å si eller gjøre ting som skremmer, truer, ydmyker eller sårer, gjentatte ganger. Du beskriver gjentatte situasjoner med nettopp dette og din grunnholdning er at du er ubrukelig. Det er vondt å høre. Selvbilde og selvtillit tar skade av å bli ydmyket og krenket over tid. Hva er vold er en god artikkel som jeg vil at du skal lese.

Mange som opplever vold forteller ikke dette til noen. Det å leve med vold kan få store konsekvenser som psykiske helseplager, smerter i kroppen, søvnvansker eller at man blir mindre tilfreds med livet på ulike måter.

Det beste rådet jeg kan gi er derfor å fortelle til noen hva en opplever og hvordan en har det. Utsettes en for vold er dette en hemmelighet som en ikke skal holde for seg selv. Det kan være lurt å begynne med en voksen en har tillitt til. Mange får hjelp av helsesykepleier, barnevernsarbeider eller annen profesjonelle hjelpere .

Du er 18 år og myndig. Er det en mulighet for at du kan flytte for deg selv? Da kan du i større grad regulere kontakten med mamma.

Jeg legger ved flere artikler du bør se på.

Jeg ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 14.5.2024