Jeg skal søke om ufør, må jeg slutte på studiene?

Hei!

Så fint at du skrev til oss og spurte om dette.

Vi er to som svarer, NAV og helsesykepleier.

NAV svarer:

Du må ikke nødvendigvis slutte på studiet mens saken om uføretrygd behandles, men Nav vil vurdere om du har gjennomført alle hensiktsmessige behandlinger og arbeidsrettede tiltak som kan bedre arbeidsevnen din.

Dersom du fortsatt er i studier, kan det bli stilt spørsmål ved om arbeidsevnen din er varig nedsatt, siden det å studere ofte tolkes som at man har en viss funksjonsevne.

Det er derfor viktig at det dokumenteres tydelig hvorfor du eventuelt ikke kan fortsette studiene, og hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen din.

Når det gjelder dokumentasjon, er det ikke bare diagnosen som er avgjørende, men hvordan sykdommen påvirker din evne til å arbeide.

Hvis du har vært i behandling lenge, og det er godt dokumentert at du har forsøkt behandling og tiltak uten bedring, vil dette telle i vurderingen. At du har hatt vanskelige oppvekstforhold kan være relevant som bakgrunn, men det er den medisinske og funksjonelle vurderingen som er avgjørende for uføretrygd.

Hvis du ikke har fullført videregående på vanlig tid, og kun har jobbet i liten stilling, kan dette også være med på å underbygge nedsatt arbeidsevne, men det må dokumenteres av lege og eventuelt andre behandlere hvordan dette henger sammen med sykdommen din.

Kort oppsummert: Du trenger ikke å slutte på studiet automatisk, men det må dokumenteres hvorfor du eventuelt ikke kan studere eller jobbe. Det er den varige nedsatte arbeidsevnen, dokumentert gjennom behandling og tiltak, som er avgjørende for om du får innvilget uføretrygd.

Lykke til!

Helsesykepleier svarer:

Jeg forstår at du har opplevd mye og at det har vært vanskelig for deg, i oppveksten, og framover.

Det er vanlig at det er ting en glemmer når en utsettes for vold. Alt kan handle om å overleve, klare en dag av gangen og å berge seg selv. Det kan føles ukontrollerbart og kaotisk.

Samtidig forsøker en ofte å skjule hva en utsettes for. Men kroppen reagerer, og en prøver å kontrollere det en kan.

Du skriver ikke om du nå får psykolog-hjelp. Hvis du ikke gjør det, kan du ta ny kontakt for oppfølging og hjelp.

Det å ha en fagperson å snakke med, en som kan lytte, at du gis mulighet til å sette ord på tanker og følelser om bekymringene du har, kan hjelpe deg. Ofte tar slike vanskelige tanker mindre plass når du får satt ord på dem. Tankene kan bli mindre påtrengende og vanskelige.

Du vil få gode innspill som kan hjelpe deg videre.

Vi håper dette er til hjelp for deg og vi ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen NAV og helsesykepleier i samarbeid med ung.no