Jeg har mange vanskelige tanker og følelser for tiden

Jeg har mange vanskelige tanker og følelser for tiden. DPS vet noe, men ikke alt. Jeg er usikker på om jeg skal si noe til mamma eller pappa om det, og hva jeg eventuelt skal si. For hvis jeg forteller dem om det så tror de vel jeg er helt gal. Men det er jeg ikke. samtidig er det vanskelig å ikke si noe fordi mamma synes jeg er fjern. Jeg detter ut hele tiden og hun spør meg «hvor jeg er». Jeg er helt overbevist om at jeg blir fulgt etter av andre, at jeg kommer til å bli enten angrepet eller drept. Og at politiet overvåker meg. Det vet behandlerne mine. Det ingen andre vet er at jeg er mer og mer sikker på at verden er en simulasjon, individene rundt meg er programmert til å si å gjøre det de gjør, og er bare ute etter å lure meg. Lure meg til å ikke se sannheten som er at ingenting er egentlig ekte. Mamma og pappa er like mye programmert som andre individer i denne «verdenen». Dette påvirker meg i større og større grad, og begynner å påvirker hvordan jeg fungerer på jobb.