I det siste har jeg slitt psykisk på mange områder.

Hei,

Jeg forstår veldig godt at du er sliten og lei av å ha det sånn. Og det er spesielt slitsomt når du blir redd for hva tankene dine kan få deg til å gjøre.

Tvangstanker er utrolig plagsomt og ubehagelig. Det er bra at du ikke er så redd selve tankene, for... ja, det er jo bare en tanke og den er ikke farlig.

Slik tenkning som du beskriver, handler om at du lager deg indre regler eller tanker, hvor du overbeviser deg selv om at de har konsekvenser for den ytre verden. Du legger altså mye makt hos tankene dine og tror at de i seg selv kan føre til effekter i verden, eller at å tenke noe, tilsvarer å gjøre det.

Grunnen til at de uønskede tankene/forestillingsbildene stadig kommer tilbake, er ofte fordi du (ubevisst) knytter mye verdi til tankene og de utløser sterke følelser i deg. Dermed har de mye makt over deg.

Du leter etter tegn og bekreftelser i omgivelsene (som en bok du fikk, blunking og symptomer fra kroppen som du krisemaksimerer) på at tvangstanken stemmer, og den som leter, finner alltid noe å knytte til frykten (for sykdom, for vold, for å gjøre det du tenker).

For å dempe disse tvangstankene, bør du forsøke å gi de litt mindre verdi, gjøre de mindre viktige og forsøke å dempe følelsene (frykten?) som er knyttet til tankene/bildene.

En måte å gjøre det på, er å bagatellisere eller latterliggjøre tanken (selv om det er langt unna noe du synes er morsomt). Da får det mindre makt over deg og mister sin relevans.

Unngåelse eller det å prøve å tvinge vekk tanken/de mentale bildene, har ofte motsatt effekt.

Det er den verdien du tillegger tankene som er viktig. Så prøv heller å se på de som "nøytrale tanker" som er uten emosjonell verdi for deg (som f.eks. tanken om hva du skal spise til lunch).

Du kan også gå i diskusjon med de uønskede tankene dine og spørre deg selv:

—”Er det egentlig så farlig å ha slike tanker? Det er jo bare en tanke. Det gjør ingenting om de kommer. Bring it on!”

Dette krever litt øvelse. Ikke forvent av deg selv at du skal klare dette med en gang. Øv deg på å gradvis få mer kontroll over egne tanker, hva som er viktig for deg og hva som ikke er viktig.

Husk at du har mye mer kontroll over handlingene dine enn tankene, så du kommer ikke til å gjøre noe du ikke er komfortabel med.

Vær raus med deg selv; prøv å være din egen støttespiller - og ikke din egen verste fiende.

Det er vanskelig å bli kvitt slike tvangstanker helt på egenhånd. Jeg vil derfor sterkt anbefale deg å snakke med noen om disse tankene (husk at det bare er tanker, og det er ikke farlig). Fastlegen din kan trolig gi deg en henvisning til psykolog. Du er 16 år og helserettslig myndig, så du trenger ikke gå via dine foreldre, men det kan alltid være godt å ha støtte fra dem.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no