Jeg har fått depresjon med selvmordstanker og tvangslidelse!

Jente, 18

Hei, jeg skriver til dere fordi jeg bare trenger å lufte litt! Jeg har fått depresjon med selvmordstanker og tvangslidelse! Den tvangslidelsen forer depresjonen veldig, og det er litt sånn at vis jeg snakker med en kompis, om feks ting som skjedde når vi gikk på u skolen så er det som at tankene bare tvinger frem masse tanker om vedkommende, også begynner overtenking og det blir bare dratt ut, og jeg føler jeg er utro mot samboer min, og får skikkelig dårlig samvittighet! Jeg elsker han av alt i hele verden! De tvangstankene kommer med så veldig mye rart som er vanskelig å skyve bort fordi de tankene får meg til å tro ting som ikke er reelt, dom at jeg har vært utro.. hvordan skal jeg håndtere det her? Og er det normalt? Jeg snakker med en som jobber i ocd team som anbefalte dps men har ikke fått henvisning enda.. og jeg er så fryktelig usikker på meg selv. Det eneste jeg faktisk vet sikkert er at jeg aldri vil bytte ut samboer og at han er hele livet mitt! Håper på svar fra dere😞

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss.

Dette forstår jeg er vanskelig for deg og jeg tenker også at du bør oppsøke fastlegen din og få en henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Tvangstanker har en tendens til å bli verre, dersom du ikke tar tak i det.

Tvangstanker er blant annet uønskede, påtrengende og gjentatte tanker som det er knyttet sterke følelser til. Noen utvikler også tvangshandlinger, som er handlinger som en person føler seg tvunget til stadig å utføre.

Grunnen til at de uønskede tankene/forestillingsbildene kommer tilbake, er ofte fordi du (ubevisst) knytter mye verdi til tankene og de utløser sterke følelser i deg. Dermed har de mye makt over deg.

For å dempe disse tvangstankene, bør du forsøke å gi de litt mindre verdi, gjøre de mindre viktige og forsøke å dempe følelsene (frykten?) som er knyttet til tankene/bildene.

En tanke er jo bare en hendelse i sinnet og er ikke farlig og er ikke virkelighet.

En måte å gi tankene mindre verdi på, er å bagatellisere eller latterliggjøre tanken (selv om det er langt unna noe du synes er morsomt). Da får det mindre makt over deg og mister sin relevans.

Unngåelse eller det å prøve å tvinge vekk tanken/de mentale bildene, har ofte motsatt effekt. Det er den verdien du tillegger tankene som er viktig. Så prøv heller å se på de som "grønne/nøytrale tanker" som er uten emosjonell verdi for deg (som f.eks. tanken om hva du skal spise til lunch).

Du kan også gå i diskusjon med de uønskede tankene dine og spørre deg selv:

—”Hva er det verste som kan skje? Er det egentlig så farlig å ha slike tanker? Det gjør ingenting om de kommer. Bring it on!”

Dette krever litt øvelse. Ikke forvent av deg selv at du skal klare dette med en gang. Øv deg på å gradvis få mer kontroll over egne tanker, hva som er viktig for deg og hva som ikke er viktig. Husk at du har mye mer kontroll over handlingene dine enn tankene, så du kommer ikke til å gjøre noe du ikke er komfortabel med.

Vær raus med deg selv; prøv å være din egen støttespiller - og ikke din egen verste fiende.

Jeg kan også anbefale dette heftet om tvang.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.7.2024