Hvorfor har jeg vanskelig for å inngå i seriøse forhold?

Jente, 20

Jeg har alltid synes det har vært veldig vanskelig med forhold, og kjærlighet. Jeg har jo blitt forelsket, og snakket med gutter. Likevel så har jeg aldri turt å gå frem, og hvertfall ikke latt ting bli veldig seriøst. Jeg ønsker gjerne å kunne binde meg til noen og føle på noe ekte, men jeg synes det er skummelt. Mamma og pappa er enda gift og de kangler mye, og det går ikke en eneste dag uten at de gir hverandre småfrekke kommentarer til hverandre. Det er mye snakk om hverandre til meg bak den andre sin rygg. Jeg ser oftere den frekke siden til hverandre enn jeg ser den kjærlige siden. Det er flere ganger at jeg tenker at de heller burde skille seg enn å holde på sånn som dette. Jeg lurer på om dette kanskje har en innvirkning på meg og mitt forhold til kjærlighet. Det hjelper ikke å snakke med dem om dette, for mamma er ikke flink på å ta imot konstruktiv kritikk, og jeg snakker ikke om sånne ting med pappa. Vet du hva jeg kunne ha gjort for min egen del?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om tankene dine.

Jeg forstår at du kan være bekymret for at forholdet mellom foreldrene dine påvirker deg til ikke å inngår seriøse forhold, og det kan godt være. Du er kanskje ekstra påpasselig, sånn at du ikke velger feil, og ender opp med samme kjeklingen i et forhold som foreldrene dine.

Du er enda veldig ung, du er ikke alene som ikke er i forhold når de er 20 år. Du skriver ikke hva du gjør på, men det er gjerne gjennom studier eller jobb at folk møter mennesker de blir forelsket i og innleder et forhold.

Flere burde kanskje være mer nøye ved valg av partner. Noen er så opptatt av å ha kjæreste, at de kanskje godtar sider ved partneren de ikke liker noe særlig, og tenker at det nok vil forandre seg, bare de blir gift, eller får barn. Folk forandrer seg ikke. Ikke uten at de vil det selv, den eneste du kan forandre er deg selv.

Derfor kan det være smart å lage seg en liste over de egenskaper du leter etter i en partner, eller ønsker at din partner skal ha. Noen kompromisser må du nok tåle, men i det store og hele bør du ikke tenke at han forandrer seg nok, hvis det er en boks du ikke kan tikke av.

Når du har laget deg en liste, så kan du også selv forsøke å være den personen du selv ønsker. Et forhold er alltid en toveissak, du kan ikke forvente å få noe du ikke gir selv. For eksempel tillit eller ærlighet.

Jeg tenker at viktige egenskaper i et forhold er for eksempel snill, åpen og ærlig, trofast, kunne prate om alt, kunne være seg selv, respekt, stole på, osv. Dette er bare noen eksempler, du har sikkert helt andre ting du setter pris på hos et annet menneske.

Det jeg mener at det er smart å tenke gjennom på forhånd hvordan du ønsker å ha det resten av livet. Og da skal du ikke slå deg til ro og tåle forskjelligheter, for de vil kunne utvikle seg til å bli kjekling om alle detaljer, viktige og uviktige. Da er det bedre å avslutte forholdet, være ærlig på hvorfor, og så gå videre. Husk bare at brudd er alltid vanskelig, uansett, også om det er du som gjør det slutt.

Snakk gjerne med noen om det, gjerne en venninne eller en voksen du stoler på og har tillit til.

Du kan jo vise innlegget ditt til foreldrene dine, og gjerne svaret også. Kanskje det kan få dem til å tenke seg om, og omgås hverandre på en mer respektfull og hyggeligere måte?

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 6.7.2024