Jeg er intetkjønn og har dysfori og gruer meg til gymtimene...

Annet, 16

Heisann, jeg er intetkjønn og strever med dysfori. Det blir faktisk så ille, at jeg ikke klarer å gå til skolen og må si at jeg har blitt ''syk'' for å få en pause fra alt angsten. Jeg skjønner at det bare er jeg som teller når det gjelder identiteten min, og at utseendet mitt betyr ingenting- men likevel sliter det meg helt ut, og jeg hater det. Jeg takler spesielt ikke gym timer på ungdomskolen. Jeg kan føle absolutt all slags klær som berører huden min, og tightsen som jeg må bruke i gymtimen. Det får absolutt alt det feminine på meg til å vises. Bryst, hofter, lår. You name it. Jeg har lyst til å gråte når jeg vet at dagen med gym nærmer seg. Spesielt svømming. Det er så slitsomt, jeg klarer det bare ikke mer nesten. Til slutt kommer jeg bare til å skippe alle gym/svømme timer, og miste vurdering i faget. Hva kan jeg gjøre? Hilsen, en sliten trans 16 åring

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har det veldig strevsomt med å finne plassen din for den du er og spesielt i gymtimene. Det er ikke rart at du blir sliten av det!

Jeg blir opptatt av at det virker som du bærer på mye helt alene og at du tar mye ansvar for å forsøke å passe inn. Men jeg lurer på om det hadde vært mulig å fått til noe tilrettelegging for deg på skolen?

Noen skoler har f eks tilgang på egen dusj/ garderobe. Kunne det vært en mulighet og undersøke?

Forsøk å finn klær som er behagelige for deg å ha på. Dersom tights er ubehagelige - kan du finne noe annet å trene i?

Dysfori er nedstemthet og jeg vil absolutt anbefale deg å snakke med noen om det du sier til oss. Du kan be om samtaler hos helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Jeg legger også ved en oversikt over nettsider som kan være til hjelp for deg.

Jeg ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.

Jeg heier på deg - du er god som gull!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 1.2.2022