Hvordan skal jeg fortelle mamma at jeg er agender?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Vi lever i et heteronormativt samfunn. Det vil si at du blir sett på som hetero og cis med mindre du gir beskjed om noe annet. Kun 7 % av befolkningen er skeive, og da regnes alle innen LHBTQI+++ inn i de prosentene.

Mange gruer seg til å fortelle verden hvem de er. Kanskje aller vanskeligst er den nærmeste familie. Ofte går det mye bedre enn forventet. Men du må nok påberegne å måtte forklare hva det betyr, hva det innebærer, hvilken påvirkning det vil ha på ditt liv.

Det er ikke så lett å gi deg tips til hvordan du kan si det. Du må bare si det. Det er liksom ikke så mange forskjellige måter å si det på. I dag finnes det så mange forskjellige kjønnsidentiteter, og de fleste innenfor det heteronormative, altså mannen i gata, kjenner ikke til dem.

Ungdomstid og pubertet er tiden for utforsking og leting etter "meg". Det er nå du skal finne din plass i samfunnet, finne ut hvor du hører hjemme. Også innenfor kjønns- og seksualitetsspørsmål. For mange skeive føles det viktig at verden vet hvem de er, mens noen ikke bryr seg. Det viktigste er at du får være deg, uten at du må spille en rolle overfor familie og venner. Og da er det smart å fortelle hvem du er. Hva du ønsker å bli oppfattet som.

Noen ønsker i den forbindelse å skifte navn til noe mer kjønnsnøytralt. Det som er viktig å huske på er at navneendringen er nøye tenkt gjennom, og at du føler deg komfortabel med navnet. Du får nemlig ikke bytte igjen før det er gått 10 år.

Det er fint å kunne ha noen å snakke med når du har tanker og følelser rundt kjønn og identitet. Du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom, eller noen andre voksne du stoler på og som du har tillit til. Ofte kan identiteten komme tydeliger fram når du får snakket om det.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)