Jeg er usikker på hvordan jeg forteller foreldrene mine at jeg er trans?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. når du har tanker om dette.

Det er fint at du har noen å snakke med når du tenker at du er født i feil kropp, altså er kjønnsinkongruent.

Når, og hvordan du skal fortelle det til foreldrene dine, må du velge selv, men siden søsteren din vet det, og er støttende, så vil nok foreldrene dine også støtte deg. Kanskje søsteren din kan være med deg når du forteller det?

Det er ikke uvanlig å kjenne på motstridende følelser i puberteten, og kroppen og hjernen er i stor vekst og utvikling. Hvis du tenker at du i fremtiden kommer til å ønske deg behandling for kjønnsinkongruens, så gjelder det å gjøre det beste ut av det imens.

I mellomtiden, mens du venter på å komme videre i livet ditt, som transperson, kan det være smart å finne ditt eget uttrykk. Kle deg, og te deg med ditt personlige uttrykk, som vil gjøre deg mest tilfreds med deg selv. Lag deg et uttrykk som gir deg bekreftelse på at du er den du er.

Mange som klarer å lage sitt gutteuttrykk synes det er så tilfredsstillende at de ikke trenger selve behandlingen.De blir lest og forstått som det kjønnet de føler seg som, og det er det viktigste. Ikke hva du har under klærne. Etter hvert som du blir eldre og tryggere på ditt eget uttrykk, så vil det også være tydeligere for deg hvem du er og hvor du hører hjemme i samfunnet.

Inntil du kan snakke med foreldrene dine, så synes jeg du skal snakke med helsesykepleier på skolen. Sammen kan dere utforsker dine tanker og følelser om kjønn, og jeg tror du vil finne det nytting. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)