Jeg har flere diagnoser. Moren min forstår meg ikke.

Gutt, 16

God dag, jeg hater moren min. Men ikke på en sånn "Jeg er i teenårene moren min går meg på nærvene" Men tingen er hele livet har hun aldri virkelig vært der som en mor burde hun gjorde aldri noe grep når jeg ble mobbet eller hun var altid så fast bestemt på at det skulle jeg ikke gjøre. Jeg var diagnosert med Autisme spekter syndrom når jeg var 15 og før det var jeg diagnosert med ADHD, noe som virkelig gjør meg anderledess men hun behandler meg som en helt vanlig person. Hun klager på at jeg ikk hjelper hjemme når hun hadde egentlig skulle og hadde hun følgt med hadde hun vist at jeg trenger en veldig spesefik måte og starte noe på. Høres kankje ut som klaging men det er ikke det det er bare ingenting som jeg kan si som forklarer åssen hjernen min fungerer. Jeg var også veldig deprimert på ungdomsskolen og skulle jo nesten tro at hun har helt glemt det. Jeg er overbevist at hun forventer at jeg skal være som hun tenker seg at jeg er. Og at hun ikke kan akseptere meg som jeg er.

Hei

Alle barn er forskjellige, og foreldre må derfor tilpasse mye av omsorgen og oppfølgingen til barnet. Men noen foreldre kan tenke at alle barn og ungdom kan bli møtt på samme måte.

Du har hatt behov for ekstra god omsorg og oppfølging. Det er naturlig at du har noen ekstra behov, særlig med tanke på at du har flere diagnoser.

Jeg tenker at moren din kunne hatt nytte av mer veiledning om hva diagnosene dine innebærer, og hvordan akkurat du trenger å bli møtt. Hvis du fortsatt har kontakt med en behandler, kan du jo spørre om de kan bidra inn i dette, for eksempel ved å snakke med dere sammen.

Det er ikke sikkert at moren din har behandlet deg som en helt vanlig person for å gjøre ting vanskelig for deg. Det kan også handle om at hun ikke har forstått behovene dine.

Det er viktig at du blir møtt på den du er. Det du beskriver høres sårt ut, særlig det å ikke føle seg forstått eller akseptert.

Snakk gjerne med moren din om hvordan du har opplevd det. Da kan du jo også spørre hva hun tenker.

Det kan også være fint at foreldre har noen krav og forventninger. Ofte handler det om at de tar deg på alvor og har tro på deg. Men det er viktig at de passer til deg og tar hensyn til hvordan du fungerer.

Nå er du jo voksen, og det er viktig at dere finner en balansegang videre. Når trenger du støtte og omsorg, og hva kan du få til selv?

Du kan snakke med moren din om hvordan dere skal samarbeide fremover. Det beste hadde vært om dere sammen kunne lage en plan for dette.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 14.6.2026

Fikk du svar på det du lurte på?