Er forelska i en familievenn, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei, jeg er ei jente på 13 år. Jeg bare begynner rett på sak: helt siden barnehagen har jeg hatt ei venninne, jeg bare sier at hun heter "x". Uansett så begynte hun og henge med noen andre i slutten av 6 klasse (vi går i 8 nå) og det gjorde til at hun og jeg skle litt fra hverandre men det er ikke historien. Hun har et søskenbarn, som da han gikk i 8 jeg syntes at han hadde et søtt smil. Og det ertet "x" meg for. Så da vi slutta å henge sa jeg det til de andre i vennegjengen og han har jeg likt siden. Og jeg har vært på gården han bor flere ganger da jeg var liten. Og fedrene våre kjenner hverandre fra de var små. Han går i 10 nå og jeg ser han noen ganger i kantina, han er veldig søt og som jeg har fått med meg virker han snill. Og han ser ut til og være en rolig person (som jeg er) og det liker jeg. Han er ganske høy og 2 år eldre enn meg. Moren hans er rådgiver for 4h klubben min så jeg ser henne og hans 2 mindre søsken ofte. Og jeg blir litt flau når jeg ser han. Hva gjør jg?

Svar

Hei!

Så spennende at du er forelska! Det virker som at du virkelig liker han utifra måten du beskriver han på. Det er en fin ting at du opplever dere som litt like. Det er vanlig å trives godt med andre som er litt like som seg selv.

Jeg skjønner godt at du blir flau når du ser han. Man vil gjerne gi et godt inntrykk når man er forelska i noen. Det kan gjøre at man blir flau eller sjenert når man skal snakke med personen.

Det at familiene deres kjenner hverandre og at du har vært med han flere ganger på grunn av det gjør kanskje følelsene du har for han enda sterkere. Å være familievenner kan gjøre at det føles tryggere å snakke med han eller være med han. Siden du ser han i kantina og av og til på gården, kan du starte med å gi små tegn på at du er interessert.

Du kan smile til han, prøve å få litt øyekontakt eller si hei en gang når det føles naturlig. Du trenger ikke gjøre noe stort eller dramatisk med en gang. Det er gjerne lettere og vil føles mindre skummelt om du tar et lite steg om gangen.

Husk å vær deg selv og ta det i ditt eget tempo. Det du føler på er helt normalt, du har god tid til å finne ut hva du vil gjøre videre.

Jeg legger ved en artikkel under som kanskje kan hjelpe deg enda mer!

Lykke til!

Vennlig hilsen ungdomsredaksjonen

Besvart: 17.11.2025