Ønsker å flytte vekk fra moren min, men føler meg slem
Jente, 17
Jeg føler synd for henne men er det min feil at jeg vil flytte? Mamma og jeg har egentlig aldri hatt et særlig godt forhold sammen. På grunn av familieproblemer som liten, har hun ikke vært der for meg som en mamma skal, sier andre. Har følt at jeg har gitt henne mange sjanser. Men det er vanskelig. Så nå foreldrene mine er skilt og jeg vil flytte bort fra de. Mamma vil ennå ha meg et år til før jeg begynner på universitetet. Men jeg føler det er for vanskelig, for vi begge er ulike og forstår ikke hverandre. Men hun sier det motsatte. Jeg føler meg slem for å ha lyst til å dra vekk fra henne. Og alle disse følelsene jeg sitter igjen med
Hei!
Du er ikke slem når du ønsker deg vekk fra moren din. Det er helt lov å ha dette ønsket, uansett om du har hatt det bra eller mindre bra hjemme. Det er du som lever ditt liv og det er du som vet selv hva som føles bra for deg.
Mange ungdommer ønsker å flytte for seg selv når de blir på din alder, det er en naturlig del av utviklingen mot å starte sitt eget voksenliv.
Frem til du er 18 år har jo moren din ansvar for deg og dermed bestemmer du ikke helt selv over det å flytte. Men i loven står det at dine meninger og ønsker skal tas mer og mer hensyn til jo eldre du blir. Og nå er du over 17 år. Så hvis du vil noe for deg selv og forteller dette til moren din, har hun plikt til å lytte til det du sier og forsøke å komme deg i møte. Hennes avgjørelser skal tas ut ifra hva hun vurderer at er til det beste for deg og ikke hva hun selv har behov for eller lyst til. Dette står det mer om i Barneloven, du kan lese her.
Når du nå leser dette ser du at du har rettigheter og muligheter. Kan du ta med deg den informasjonen og så ta en ny samtale med moren din? Du trenger ikke si noe dårlig om henne eller kritisere, du kan snakke ut ifra deg selv. Du kan si at du trenger å ta vare på deg selv og dine egne følelser. Du kan også argumentere med at ettersom dere to har hatt vanskelige stunder opp igjennom, kan det hende dere faktisk får det bedre dersom dere får litt pause fra hverandre i hverdagen og heller da kan ha det fint sammen når dere først sees. Det er ofte det som skjer mellom ungdom og foreldre etter hvert som tiden går.
Hvis du har noen i nettverket ditt som både du og moren din kjenner, kan det være et fint alternativ at du bor litt der i en periode nå frem til du blir 18 år. Har du noen ideer til hvem det kunne vært? F.eks besteforeldre, tanter/onkler, egne venner eller familievenner som du kjenner. Det kan være en trygg start på det å flytte ut og trolig er det lettere for moren din å si ja til noe sånt fremfor at du flytter helt for deg selv. Dersom det ikke kan gå på fast basis å flytte, så kan det i all fall testes i en periode. Noen ganger kan bare en liten pustepause vekk fra foreldre hjelpe veldig.
Som du skjønner så mener jeg at du har muligheter og rettigheter, og du skal i alle fall ikke føle deg slem for ønsket du har. Jeg håper at en ny prat med moren din kan ende i en god løsning. Flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre når tema er vanskelig, finner du her.
Jeg legger i tillegg ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år og hva man kan gjøre, hvilke regler som gjelder. Håper også de kan komme til nytte! Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 15.7.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
