Kan jeg melde anonymt om bekymring for niese og nevø?
Jente, 18
Hei. Niesen min er 16 og nevøen min er 14. jeg er veldig close med begge to men har fått vite mye om at de begge ruser seg i d siste. Vi alle har vert unge og dumme men det begynner å bli drøyt. Niesen min røyker hasj ofte, tar antideppresiver, knips, molly og har tatt heroin en gang for et år siden. Nevøen min røyker hasj så og si hver dag. I tilleg er jeg bekymra for niesen min har vert innlagt for selvmordstanker. Hva gjør jeg? Hvordan og hvem bør jeg evt melde ifra til? Vil ikke de skal miste tilliten til meg men jeg klarer ikke tanken på at de blir avhengig eller at de overdoser. Jeg trenger hjelp med hva jeg gjør i denne situasjonen. Jeg vil bare hjelpe de men jeg vil ikke de skal hate meg resten av livet. Er det en måte å melde fra til noen slik at jeg kan holdes anonym? Slik at jeg vet at de får hjelp?
Svar
Hei!
Det må være vanskelig å være vitne til de valgene som niesen og nevøen din tar. Som du sier, vi har alle tatt dårlige valg for oss selv, og det er en del av det å bli voksen og utvikle seg. Men det de driver med nå, synes å være ganske omfattende og skadelig.
De er heldige som har en tante som deg, som er så nær i alder, og som har så mye omsorg for de. Du beskriver at dere er veldig nære, noe som er veldig bra.
Du skriver at de begge har et usunt forhold til rusmidler, at de bruker det jevnlig og at det er flere rusmidler som brukes. Det er vanskelig å være vitne til valgene, du skriver at du er bekymret for de, men også redd for å gjøre noe som setter relasjonen din til dem i fare.
De trenger nok at noen viser dem at de er bekymret. Mange unge voksne setter ord på akkurat dette, at de trengte at noen blandet seg inn da de var ungdom, og hvor ting åpenbart ikke var som de skulle. For mange kan det kjennes vondt ut at ingen griper inn.
Når det er sagt, så er det ikke ditt ansvar å gripe inn, og det er heller ingen garantier for at ting blir bedre selv om man griper inn. Kanskje vil du til og med få sinne tilbake, eller at de avviser bekymringen din dersom du velger å si det til dem. Det ville i såfall ha vært en vanlig reaksjon.
Det er ikke så lett å gi ett tydelig svar på hva som blir rett å gjøre, men her kommer noen alternativer:
- Snakke med de selv. Si noe om at du er redd for de, hvor mye de betyr for deg. Minst mulig moralisering, men genuin overføring av dine følelser ovenfor dem. Kanskje setter de pris på å høre dette fra deg. Det betyr ikke at de kommer til å slutte å ruse seg nødvendigvis, men det kan være godt å vite at de har deg som en ressursperson.
- Varsle foreldre om det du vet. De trenger vokseninvolvering. Det blir kanskje vanskelig for dere dersom foreldre forteller at du har gitt informasjon, men det er et ansvar som du også har som voksen
- Varsle lege, dersom du er bekymret for liv og helse. Du har ikke taushetsplikt ovenfor fastlegen deres, men lege har ovenfor deg.
- Ringe barnevernet og drøfte saken anonymt. Begge ungdommene det er snakk om er under 18 år, og barnevernet kan gi deg veiledning på hvordan du kan gå frem. De ønsker også at problemer løser seg på lavest mulig nivå- men kanskje blir det nødvendig at de involveres dersom rusbruken ikke avtar. Barnevernet kan hjelpe på flere måter, både med samtaler, ulike kontroll tiltak, veiledning, familiesamtaler osv.
Nevøen og niesen din er til syvende og sist ungdommer, og det høres ut som at de ikke har det helt enkelt for tiden. Rusen brukes jo ofte som en måte å unngå vanskelige tanker og følelser på, og det er viktig at de to kan få hjelp og støtte til å komme seg ut av det dårlige mønsteret de er i nå. Det finnes god hjelp å få for ungdommer som har et problematisk forhold til rusmidler, og som har det vanskelig psykisk, og for meg høres det ut som de trenger hjelp utenfra for å unngå at rusbruken skal øke og bli enda mer alvorlig.
De er som sagt heldige som har en tante som bryr seg, og som vil deres beste. Kanskje kan det være godt for deg også og snakke med noen, for egen del? Det kan være krevende å bære alle bekymringene og tankene alene. Ivareta - pårørende berørt av rus, har en pårørende telefon hvor man kan få råd og veiledning, samt dele tanker og bekymringer med noen som selv har erfaring fra det å være pårørende.
Jeg håper noe av dette var til hjelp, og jeg ønsker det lykke til!
Med vennlig hilsen
Familieterapeut i Blå Kors kompasset
i samarbeid med ung.no
Besvart: 7.7.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål