Bestekompisen min har ruset seg og har det tøft. Hvordan kan jeg hjelpe?

Hei. Så vondt å høre at du har en bestekompis som ikke har det bra og som sliter med rus. Det er ikke rart du blir bekymret for han og at du lurer på hvordan du kan hjelpe.

Vi mennesker er ulike i hvordan det er for oss å vise følelsene våre til andre og hvor lett det er å sette ord på hvordan vi har det. Det høres ut som det er vanskelig for kompisen din å snakke om hvordan han har det.

Det kan det være ulike grunner til at det er sånn for han. Kanskje har han ikke så mye erfaring med å vise følelser til andre, eller opplevelser med at det går fint og at andre aksepterer han som han er. Kanskje kommer han fra et hjem hvor noen følelser ikke har vært «lov», og han har opplevd å f.eks. bli kritisert eller ignorert om han har vist de. Eller kanskje han er del av et miljø hvor man skal være «tøff» utad. Det kan være mange grunner.

Du lurer på hvordan du kan få han til å klare og gråte og slippe følelsene sine ut. Dessverre er nok ikke det noe du alene kan gjøre for han. Selv om han ikke gråter foran deg, så høres det ut for meg som han likevel har kunnet være ærlig og litt åpen om hvordan han har det siden du har fanget opp at han har det tøft og er lei seg. Det synes jeg vitner om at du sannsynligvis er en han føler han kan stole på og at han har tillit til deg. Det at du bryr deg om han og tåler han også når han har det kjipt er jeg sikker på at er av stor betydning for han.

Det er det viktigste vi trenger nå vi ikke har det bra, å vite at det er noen der for oss, som bryr seg om oss og som tåler oss – også når vi har det vanskelig. Ofte kan det også være veldig til hjelp å bare være sammen med noen man kjenner bryr seg og aksepterer en, uten at man nødvendigvis snakker om ting sammen.

Så jeg tenker at du allerede gjør veldig mye viktig for kompisen din. Kanskje du kan si til han noe som at «jeg ser at du ikke har det så greit», og «jeg er her for deg om du har lyst til å snakke om det». Antageligvis har du allerede kommunisert det til han bare gjennom måten du er med han på. Og så må det til syvende og sist bli opp til han om han ønsker dele med deg, og eventuelt i hvilket tempo. Det å være en god venn er også å respektere og akseptere om man ikke er klar for det.

Når det gjelder rusbruken hans så skriver du at det heldigvis er bedre nå. Om det fortsetter så kan du jo forsøke å si noe til han om at det gjør deg bekymret, og at du lurer på om han gjør det fordi noe er vanskelig for han. Det kan være lurt å ikke være anklagende, men ta utgangspunkt i at du bryr deg om hvordan han har det og kanskje si noe om at du vet at det kan hjelpe å snakke med noen om man har vanskelige tanker og følelser. Du skriver ikke noe om hvorvidt kompisen din er like gammel som deg, men om han er det så kan du tipse om at helsesykepleier på skolen (dersom han går på skole) eller helsestasjon for ungdom være et bra sted å starte.

Det er viktig for meg å påpeke at det uansett ikke er ditt ansvar om han velger å ruse seg, og det er bare han som kan ta valg for seg selv. Du kan vise støtte og omsorg, men det er han selv som må ta tak i problemene sine. Rusinfo har noen temasider om man er en bekymret for en kompis som ruser seg, kanskje finner du noen nyttige råd og tips der. Rusinfo har også informasjon om hvordan man kan få hjelp til å slutte med rus.

Det høres ut for meg som bestekompisen din er heldig som har deg, som bryr seg om han og ønsker å hjelpe han med å få det bedre.

Jeg håper det blir bedre for han, og så håper jeg at du også tar vare på deg selv oppi det hele – det kan være krevende å være nær en som sliter, så pass på å selv få snakket med noen dersom du blir gående med mange vanskelige tanker og følelser.

Håper du har en annen god venn eller noen i familien din du kan snakke med og dele bekymringer med, sånn at du selv også kan få litt støtte. Du kan også bruke helsesykepleier på skolen din. Både til å lufte bekymringer og tanker, få støtte og kanskje også noen tips og råd.

Med vennlig hilsen

Psykolog i Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no