Kompis har startet med litt tyngre stoff, begynner å bli redd for han

Hei

Vi forstår godt at du føler deg fortvilet og rådvill.

I første omgang vil vi oppfordre deg til å prøve å ta en prat med han direkte, om du ikke allerede har gjort det. Du må gjerne si at det er du som trenger å prate om dette, fordi du har spørsmål og bekymringer, heller enn at det er han som trenger det. Da blir han kanskje også mer åpen for å ta en ordentlig prat.

Videre - du trenger ikke tenke at du må overtale ham til noe som helst, f.eks. at han har et problem, at han må få hjelp, og så videre. Tenk heller at målet for samtalen simpelthen bare er å snakke om det som bekymrer deg - og prøve å kartlegge hvor han faktisk står. Still gjerne åpne spørsmål hvor han kan reflektere, som f.eks. hvorfor ruser han seg, hvordan ser han for seg at ting skal være fremover, er det noe han føler han trenger i livet, er det noe du (eller andre) kan hjelpe han med, og lignende spørsmål.

Du er jo ikke garantert at han vil snakke med deg, eller at han er ærlig. Likevel er det verdt forsøket, da slike samtaler kan være veldig nyttige - for begge. Og du kan selvsagt si at han kan ta opp tråden igjen når som helst senere, om han heller føler for det.

Om det skulle vise seg at han faktisk ønsker å gjøre noen endringer, men ikke helt vet hvordan, kan du godt tipse han om å kontakte oss for en anonym prat. Sammen kan vi prøve å finne en god fremgangsmåte. Eller du kan tipse han om våre artikler Hjelp til å slutte - der finner dere tips til hva han kan prøve å gjøre selv, men også tips til mulige hjelpetiltak (og hvordan han kommer i kontakt med disse). Det finnes med andre ord god hjelp å få, om han vil ha den.

Om han derimot ikke gir uttrykk for at han vil gjøre noen endringer, kan det dessverre bli vanskelig for deg (eller noen andre) å overtale ham til noe annet. Han er tross alt selv ansvarlig for hvordan han ønsker å leve, og han tar sine egne valg. Dette kan være utrolig vanskelig å være vitne til - desto viktigere er det også at du prøver å ta vare på deg selv etter beste evne. Bruk gjerne andre venner eller familie som en støtte, eller eventuelt et pårørendetilbud. Du må også vurdere hvor mye du skal involvere deg i han og hans problematikk, om dette bare fortsetter i samme spor.

Også du er velkommen til å ta kontakt om du vil snakkes nærmere om alt dette.

Hilsen RUSinfo 915 08588
www.rusinfo.no