Jeg har en venn jeg er utrolig bekymret for

Hei

Vi forstår veldig godt at du er bekymret for henne, og kanskje også for hvordan dette kan utvikle seg videre. Sånn sett er det bra at du tar kontakt.

Det aller enkleste ville nok vært om hun selv var villig til å oppsøke hjelp. Det ville gjort mange ting en del enklere - og sånn vi forstår deg så erkjenner hun jo selv, i hvert fall på et visst nivå, at hun burde ha hjelp dersom rusbruken eskalerer. Noe den jo også har gjort.

Derfor vil vi oppfordre deg til å prøve å ta en prat med henne om dette - ikke så mye for å prøve å overtale henne, men mer for å prøve å kartlegge hva hun selv faktisk er og ikke er villig til. Om det viser seg at hun fortsatt er åpen for å ta imot hjelp, kan du f.eks. tipse henne om å avtale en legetime, eller å møte opp ved en helsestasjon for ungdom der hun bor - dette kan ofte være en god begynnelse på veien videre. Du kan jo evt. tilby deg å være med, om dere begge vil. Du må gjerne også tipse henne om våre sider Hjelp til å slutte.

Om hun derimot ikke gir uttrykk for at hun vil hjelp, kan du altså vurdere å søke om tvangsbruk - noe hun selv jo har vært inne på tidligere. Kriteriene for å innvilge dette er egentlig ganske strenge, men det er likevel mulig å forsøke. I vår artikkel Tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer kan du lese mer om fremgangsmåten - kort sagt er det sånn at sosialtjenesten (NAV) i hennes hjemkommune har myndighet til å innvilge dette, og plikter å vurdere søknader om tvang forholdsvis raskt.

Men - du må kanskje også være forberedt på at hun ikke kvalifiserer til tvangsbruk, og kanskje også at rusbruken hennes vil fortsette i tiden fremover. Du må gjerne ta kontakt med oss på chat eller telefon om du vil snakkes nærmere om det hele - å være pårørende (og maktesløs) kan tross alt være en stor belastning for deg, og derfor er det viktig at du tar vare på deg selv også.

Hilsen RUSinfo 915 08588
www.rusinfo.no