Har lyst til å flytte hjemmefra, krangler mye.

Hei! Takk for at du bruker ung. no.

Slik jeg forstår det du skriver så har du lyst til å kunne bo alene, fordi du krangler så ofte med din mor. Du skriver at du selv føler at du er moden nok til å bo alene, og at du fyller 16 år, i år.

Jeg skjønner veldig godt at du blir lei av å havne i krangler og diskusjoner hele tiden, og at du ønsker deg ro og fred.

Det er likevel slik i Norge at man ikke er myndig før man er fylt 18 år. Frem til du er 18 år , er det foreldre som har ansvar for deg, men det betyr ikke at de kan gjøre akkurat som de vil, de er nødt til å ta deg med på råd, og lytte til deg og dine meninger i saker som angår ditt liv. Dersom du ønsker å flytte ut nå, må foreldrene dine godkjenne det, med mindre det er slike forhold hjemme at du er helt nødt til å flytte, men da er det barnevernstjenesten som skal hjelpe de familiene dette gjelder.

Jeg legger merke til at du skriver at din mor er en god mor. Det synes jeg var fint av deg å skrive, og så bra at du synes hun er det.

Det er ganske vanlig å krangle mye med foreldrene sine i din alder. Det er ikke alltid så lett for foreldre å klare å slippe opp på kontroll, de har jo et behov for å fortsatt beskytte deg, og vil at du skal ha det bra.

Noen foreldre klarer denne løsrivelsesfasen godt, andre strever mer i perioder med dette. Ungdommer har jo lyst til å leve mer selvstendig, ha mer sitt eget liv, og ha mer og mer kontroll over eget liv også. Det er helt naturlige følelser i oss, og noe vi alle skal gjennom. Det sier seg nesten selv at denne perioden i livet er tøff, for både foreldre og for ungdom.

Det som egentlig mange av kranglene handler om er at foreldre føler seg utrygge på å slippe barna ut i verden alene, og føler kanskje at de "mister" barna sine litt. Ungdommene kan føle at foreldrene bare er ute etter å kontrollere eller at de ikke forstår dem.

Hva skal man så gjøre? Jeg tror at noen av kranglene og diskusjonene kommer til å være der fortsatt, at vi bare må akseptere det. men, at det blir viktig å snakke sammen i rolige perioder, klare å lage noen felles kjøreregler på hvilke grenser/regler du skal følge hjemme. Lage en liten plan, altså. Og, så tror jeg det er viktig at dere begge øver seg på å si unnskyld til hverandre når dere har sagt eller gjort ting man vet sårer. Det koster litt å klare å si unnskyld, men, jeg synes det er viktig å øve på det, så man lærer seg hvordan man kan rydde opp etter leie og vonde krangler. Det er som regel aldri bare den enes feil, og når man ser tilbake på hva som egentlig skjedde, så er det ofte noe å lære om seg selv også.

Jeg vil tilslutt tipse deg om å snakke med helsesykepleier på skolen, dersom det fortsetter å være mye konflikter hjemme. Du kan også alltid ringe til barnevernstjenestens alarmtelefon, dersom du synes det blir så vanskelig hjemme at du trenger hjelp for å få det bedre. Du kan også tenke at det ikke er så lenge til du er 18 år, kanskje må du uansett flytte da for studere? Noen tar også deler av videregående et stykke hjemmefra, og kommer hjem kun i helgene, de bor kanskje på internat på skolen eller andre ting, du kan jo se på slike muligheter også, dersom det er noen skoler du kunne tenke deg å gå på, og som ligger litt unna hjemstedet ditt. Lånekassa har litt informasjon om dette med borteboer stipend osv.

Ønsker deg lykke til. Håper det går bedre etter hvert. Legger ved et par artikler som kanskje kan være nyttig for deg å lese. Skriv gjerne inn igjen til oss dersom du trenger det.

Hilsen Familieterapeuten, ung.no