Jeg har skikkelig konkurranseinnstinkt. Blir sur og klikker når vi taper.

Jente, 18

Jeg har skikkelig konkurranseinnstinkt spesielt i gym på skolen når vi spiller lagsport eller stafetter eller noe lag mot hverandre. Jeg blir ordentlig sur hvis vi ikke vinner, og det er ikke fordi jeg syns noen er dårlige liksom, og jeg syns heller ikke at jeg er noe spesielt mye bedre enn andre. Men jeg blir bare ordentlig sur hvis noen kommenterer litt sånn «det var en enkel seier» eller liknende eller når folk er sånn ørtende direkte til meg liksom. Jeg får lyst å skrike og gråte liksom og jeg blir og sur på folk som ikke bryr seg like mye om det som jeg. Sånn de som ikke gidder å prøve og de som ikke syns det er like viktig med konkurranse, og jeg ser jo at det er veldig teit å tenke sånn, men det gjør meg sint at andre ikke skjønner hvordan jeg har det liksom. Jeg forstår ikke at folk bare kan ikke bry seg. Jeg klikker liksom på folk og blir skikkelig mutt og vet jeg må skjerpe meg for det er gym liksom vet jo det ikke er en big deal.

Hei!

Så fint at du skrev til oss om konkurranse-instinktet du har.

Det er noen av oss som kjenner det på akkurat samme måte som du gjør. Vi kan ikke forstå at folk ikke gir 100% i lagkonkurranser, selv om det er “bare” er i gymtimene.

Problemet for oss kan være, slik du beskriver, at det er vanskelig å skjule hva vi tenker og føler når vi taper. Det kan skape negative reaksjoner.

Det er en del ting du kan tenke gjennom og øve på, uten at du mister konkurranseinstinktet du har. Konkurranseinstinktet kan nemlig være en sterk ressurs i livet ditt. Se til slutt i svaret her.

Når du skjønner at en konkurranse går mot tap er det noen ting du kan øve på å tenke:

du har gjort det beste du kan
du kan ikke kontrollere andres prestasjoner

Når tapet er et faktum, kan du stå stille litt, puste sakte og rolig inn og ut, uten at du snakker med noen. Se rett fram og konsentrere deg om deg selv og pusten din.

Når du er klar til å snakke, kan du, i stedet for å være sur/lei/klikke, heie på de du synes har gjort en respektabel innsats. Det trenger ikke å ha vært 100% innsats, men at du skryter av noen, sier til dem at det var bra jobbet.

De (og kanskje du selv) vil bli overrasket, glad og kjenne på stolthet inni seg. Neste gang kan det være at de yter enda mer.

Du kan også øve på å smile til vinnerne, og si bra jobbet. Hvis du sier det, er du en god taper! Du mister ikke ansikt, og du heier på de som vant, med selvtillit! Hvis du ikke kan holde deg, kan du si, med et smil og kanskje litt humor i stemmen (hvis du klarer); “Neste gang vinner vi!”

Hvis du øver på dette, hver eneste gymtime, at du er bevisst egne tanker og følelser, kan du klare å kontrollere deg, samtidig som du står i tapet med verdighet.

Så til dette med at konkurranseinstinktet kan være en fordel i livet generelt, og spesielt med tanke på måloppnåelse.

Konkurranseinstinktet kan for en del av oss være en ganske stor drivkraft. Det er som en motor inni oss, som pusher oss til:

å gjøre det beste vi kan
med de ressursene vi har
ut fra den forutsetninga vi har
med den tiden vi har til rådighet

Kan du øve på dette som en måte å styrke deg selv på? Det kan være en god byggesten i selvtillit, selvfølelse, hvem du vil være som datter/søster/venn/kjæreste osv. og også i trening/idrett, samt hva du vil med livet ditt; retningen du tar med tanke på holdninger, meninger og standpunkter/hva du står for som menneske, og ikke minst hva du skal utdanne deg til og jobbe med.

Og så kan det være at du er som mange av oss; vi vet vi ikke helt, vi snubler og gjør og sier feil ting. Da er det viktig å minne seg selv på at vi er ikke våre handlinger.

Styrk deg selv! Tro på deg selv. Vær snill med de du har rundt deg, for det må en som er veldig sterk gjøre!

Jeg heier på deg!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 22.9.2026