Føler ubehag rundt fulle mennesker etter en opplevelse i barndommen.
Jente, 18
Hei! Var usikker på om denne skulle stå under familie men men. En gang da jeg var liten rundt 8 år, var mamma skikkelig full når jeg kom hjem fra skolen. Dette har bare skjedd en gang, da var det bare hun hjemme å hun var skikkelig sur og var helt ute av kontroll, jeg låste meg inne på rommet til pappa kom hjem fra jobb. Husker jeg var ekstremt redd, nå som jeg er 18 klarer jeg ikke se voksne mennesker full, spesielt ikke mamma. En ting er brisen men når de begynner og bli full og oppføre seg annerledes så jeg merker det. Jeg drikker såvidt jeg heller og vet ikke om dette er årsaken? Har du noen teorier om hvorfor jeg syns dette? Har aldri snakket med noen om dette fordi jeg ikke vil folk skal tro dette er «min mamma» på en måte, har fått vite i etterkant hva som hadde gjort at hun hadde inntatt så mye alkohol.
Svar
Hei
Takk for at du deler en vanskelig opplevelse, som naturlig nok har satt spor i deg, med oss på Ung.no.
Det du opplevde som 8 åring var noe som føltes skremmende og uforutsigbart – en situasjon der mamma oppførte seg annerledes på grunn av alkohol. Siden du var ung og kanskje ikke helt forsto hva som foregikk, kan det ha gjort opplevelsen enda mer skremmende. Det er naturlig at dette har påvirket deg, og at du nå føler ubehag rundt fulle voksne mennesker, spesielt mamma.
Når vi opplever noe ubehagelig eller skremmende som barn, kan det følge oss videre i livet, spesielt hvis det er knyttet til sterke følelser som frykt eller usikkerhet. Selv om det bare skjedde én gang, kan opplevelsen ha vært nok til at hjernen din kobler alkohol og fulle mennesker med noe utrygt. Dette kan forklare hvorfor du i dag føler deg utrygg i situasjoner der voksne er merkbart beruset/fulle, og hvorfor det minner deg om følelsene du hadde den gangen da du var liten.
Denne opplevelsen kan også ha påvirket ditt eget forhold til alkohol. Hvis det føles ubehagelig å være rundt mennesker som drikker for mye, er det en naturlig reaksjon at du selv heller ikke har lyst til å drikke. En slags forklaring er at hjernen din prøver å beskytte deg mot noe som oppleves som en mulig trussel.
Du sier at du ikke har snakket med noen om dette før. Det er forståelig at du ikke ønsker iat folk skal dømme mamma for det som skjedde, og slik jeg forstår deg ser du på dette som en engangshendelse som ikke definerer henne som person. Likevel kan det være godt for deg å dele tankene og følelsene dine med noen du stoler på, som en venn, helsesykepleier eller en annen du føler deg trygg på og snakker godt med. Det kan hjelpe deg å bearbeide opplevelsen og forstå hvorfor dette fortsatt preger deg.
Hvis du en dag føler deg klar for det, kan du også snakke med mamma om hvordan du opplevde situasjonen. Det kan være vanskelig, men hvis du klarer å forklare henne hvordan dette har påvirket deg, kan det gi dere en god samtale og en bedre forståelse. Kanskje fører det til en bedre trygghet og mer ro for deg.
Du viser modehet og styrke ved å reflektere over dette og sette ord på følelsene dine. Jeg tenker det er viktig at du nå får mulighet til å bearbeide det som skjedde den gangen og da er det godt å snakke med noen.
Håper dette var til hjelp.
Ønsker deg alt godt og lykke til.
Med vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 2.1.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


