Jeg tror kanskje jeg har sosial angst

Hei,

Vi har dessverre ikke mulighet å stille noen diganoser her i ung.no.

Sosial angst handler om at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Det er imidlertid mange ungdom som kjenner seg noe igjen i en slik beskrivelse, men det er først når dette ubehaget blir så sterkt at det blir et hinder i hverdagen at det kategoriseres som sosial angst. Det høres imidlertid ut som at dette begynner å påvirke hverdagen din i stor grad.

Sterkt ubehag knyttet til presentasjoner er en komponent i sosial angst.

Når man er redd for hvordan man vil fremstå på presentasjoner, så blir det ofte slik at man gruer seg svært mye, ofte lang tid i forveien. Man bruker masse tid og energi på å grue seg, noe som tilslutt kan medføre at man ikke fremfører i det hele tatt. Det å unngå presentasjoner vil kun være med på å opprettholde angsten da man aldri vil få erfaringer med at det går bra og det verste man frykter faktisk ikke skjer.

En av de største fellene vi går i når vi kjenner på prestasjonsangst er at vi begynner å lytte til de negative tankene som sier “dette går ikke bra”, og at vi prøver å ta vekk fryktfølelsen. Dessverre fungerer hjernen vår slik at jo mer vi prøver å bli kvitt frykt og nervøsitet jo sterkere blir redselen, og jo mer vi lytter til og diskuterer med de negative tankene jo mer fremtredende blir de.

Å håndtere prestasjonsangst er en treningssak som innebærer at du må øve mye. Her er noen tips som du kan trene på:

1. Aksepter at du er nervøs! Tenk at alle blir nervøse og at nervøsitet faktisk kan være hjelpsomt.

2. Husk at alle kjenner på negative tanker når de er nervøse. Se på de som en telefon som ringer og ringer, som du aktivt velger å overse. Til slutt vil de i andre enden legge på.

3. Rett fokus på oppgaven og utover i det som skjer rundt deg i rommet og ikke innover mot deg selv. Forsøk å ikke fokuser på fysiske symptomer som hjertebank, klamme hender og rødming.

4. Prøv å spør deg selv: hva er det verste som kan skje? Er det virkelig så ille om noen la merke til at du var nervøs? Eller ville andre kanskje kjent på en lettelse over at vi er fler? Det er mest sannsynlig mange flere i klassen din som kjenner på mye av det samme og som vil synes det er godt å se at det gjelder fler.

5. Ikke unngå presentasjoner. Det å utsette seg for nervøsitet gjør at du tåler den bedre og bedre for hver gang.

7. Det viktigste: Ikke fokuser på om resultatet blir perfekt! Hver gang du gjennomfører noe og det ikke blir som du har tenkt, kan du heller fokusere på at trener du opp din mentale robusthet og styrke. For å bli skikkelig god må man tåle å feile mange ganger slik at man kan lære av det og med dette utvikle seg til å bli enda bedre.

Du skriver at du har vært i kontakt med helsesykepleier og blitt anbefalt noen tabletter for å slappe av. Dette synes jeg høres veldig rart ut. Jeg vil du tar kontakt med fastlegen din og snakker med vedkommende om det du skriver her. Fastlegen har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og sammen kan dere lage en plan for hvordan du skal følges opp fremover.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog